Regjeringen er på krigsstien mot de godkjente friskolene. Eller privatskolene, som de liker å kalle oss. Begrepet «privatskole» er jo godt egnet til å lede tanken mot eliteskole, økonomisk utbytte og samfunnsmessig snylting. Men dette er ikke oss!

Vi er frittstående skoler som har søkt og fått godkjenning på bakgrunn av alternativ pedagogikk, internasjonalt fokus eller livssyn. Kravet for å få statsstøtte er at skolene driver på non-profitt basis og at alt vi får i støtte skal komme elevene til gode.

Staten sparer ingenting om vi blir borte

Nå vil altså regjeringen kutte 515 millioner kroner årlig i statsstøtten til 156 friskoler med både barne- og ungdomsskole. Rett nok innført gradvis, som om en sakte død er å lettere å svelge. Forslaget er ikke drøftet med friskole-organisasjonene. Derfor er vi nå tvungne til å snakke med utestemme:

Med dette kuttet er det ikke mulig å drive 1-10 friskoler!

Staten sparer ingenting på nedlagte friskoler. Statsstøtten til en elev i friskole, er på 85 % av støtten til en elev i offentlig skole. Resten skaffer vi selv, gjennom foreldrebetaling og dugnad. Dessuten kan vi minne om at også foreldre til barn i friskolene betaler skatt.

Statsstøtten friskolene får, reduserer heller ikke støtten kommunene får per elev til de offentlige skolene.

Vet regjeringen hvorfor friskolene finnes?

Eller bygger forslaget på fordommer?

I nyhetene hørte vi statssekretær Skaar i kunnskapsdepartementet (AP) si: «Vi ønsker ikke skoler som i utgangspunktet bare er der for å konkurrere med den offentlige skolen».

Unnskyld, men når ble dette en skolekonkurranse? Vi heier på den offentlige skolen og lærer mye av dyktige kollegaer der. Vi ser på oss selv som et supplement til den offentlige skolen. Friskolene er et alternativ foreldre kan velge – fordi de selv ønsker det for sitt barn. Valget er forankret i Menneskerettighetene og Foreldreretten.

Konstruert argumentasjon

Retorikken virker kalkulert og gjennomarbeidet: «1-10 skolene har av ukjente grunner fått for mye statsstøtte i mange år. Nå rydder vi opp og får et rettferdig system». Dette er feil! Tilskuddsmodellen er slett ikke ukjent for de ulike regjeringene som har forvaltet den.

Dagens tilskuddsmodell bygger på innstillingen til Høybråten-utvalget fra 1997, med bred politisk støtte i Stortinget. Det var bred enighet om at det å drive en 1-10 grunnskole er mer krevende enn å ha bare en barneskole eller ungdomsskole. Derfor skulle støtten kobles mot hvert enkelt skoleslag.

Regjeringen har altså «funnet en feil» i en tilskuddsmodell som har fungert godt i over 20 år. Det oppleves både historieløst og arrogant. I dette tidsrommet har de jo også hatt åtte år med Stoltenberg-regjering som lett kunne «funnet feilen».

Med et pennestrøk er regjeringen i ferd med å stenge skoledøren for hundrevis av elever. Dette er en gåte, for staten sparer ikke penger på vedtaket. Kostnaden ved å overføre alle disse elevene tilbake til offentlig skole overstiger det som nå kuttes.

Ønsket politikk

Dette er ikke et grep for å spare skattepenger. Det er et grep for å redusere antall friskoletilbud i Norge.

Regjeringen har ikke utredet konsekvensene av kuttet. Men vi som møter elever og familiene deres hver dag, vet hvem kuttet vil ramme hardest. Og dem vil vi kjempe for.

For å si det med regjeringens eget språk: Dette må ryddes opp i!