Denne gangen vil vi ha all gørra på en gang, sa Høyres Edvard Devold i formannskapet i Ålesund tirsdag denne uka.

Devold glemte å nevne at den omtalte «gørra» fikk han og hele flertallet i kommunestyret på bordet i god tid før jul.

Men da nektet de å forholde seg til den, og valgte i stedet å budsjettere med friskere ansatte, mindre vegvedlikehold, mer kraftpenger og litt bedre skatteinngang.

Resultatet av det ser vi nå.

Allerede etter årets to første måneder er merforbruket i kommunen på hele 85 millioner kroner. Fortsetter det som en stevner, vil det ende på et merforbruk som nærmer seg 300 millioner.

Vi er skikkelige ute å kjøre, er karakteristikken fra kommunedirektør Jon Steven Hasseldal.

Det er ikke å ta for hardt i.

Men det kan se ut som at virkeligheten er i ferd med å innhente det borgerlige flertallet fra Frp, Høyre og Ålesundlista.

Det er ting som tyder på at budsjettet vi har vedtatt ikke er realistisk, og at det kanskje ikke var det da vi vedtok det heller, heter det nå fra Høyre.

Problemene Ålesund kommune strir med ligner til forveksling de problemene flertallet i fylkestinget kaver med.

På begge steder er det Høyre og Frp som sitter i førersetet, og både i kommunestyret og i fylkestinget kan det se ut som at det i disse to partiene verserer en tro på at en skal få økonomien på rett kjøl uten at det skal merkes hos befolkningen, og dermed ute hos velgerne.

Og for både fylket og Ålesund kommune er det økte rentekostnader som skaper mye av problemet.

De siste tre årene har rentekostnadene for kommunen økt med 200 millioner kroner. Ålesund betalte 300 millioner i rentekostnader i 2023, mot 100 millioner to år tidligere.

Nå mener Høyre, Frp og Ålesundlista at situasjonen er verre enn de var klar over da de vedtok budsjettet. De mener de heller ikke visste nok da de strøk en rekke av kommunedirektørens kuttforslag i januar.

Det er mulig det er enklere å se ting klart når dagene blir lengre og vårsola blinker i bakkene. Vi tror en mer nærliggende forklaring er at det nye borgerlige flertallet trengte tid for å ta inn over seg at rekken av løfter de kom med i valgkampen i liten grad var tilpassa den økonomiske virkeligheten i kommunen.

Ålesund kommune kan ikke bruke mer penger enn den har. At den erkjennelsen nå synes å ha sunket inn kan være det som hindrer at kommunen blir satt under statlig administrasjon gjennom den såkalte Robek-lista.

Men da må en være villig til å ta kutt som svir.

Så er det de politiske valgene som vil avgjøre hvem det vil svi mest for.