Fylket har knapt nok begynt å høste resultatene av forrige kuttrunde før en ny står for døra. Kostnadene har eksplodert, mens veksten i inntektene er beskjeden.

Denne smellen treffer alle fylker og kommuner, men Møre og Romsdal fylkeskommune er særlig sårbar.

En svært høy gjeld og en tung samferdselssektor presser kostnadene ekstra hardt. I tillegg er fylket allerede i det økonomiske bunnsjiktet, og har mindre å gå på.

Fylkestinget i Møre og Romsdal fikk mandag dystre tall på bordet. Prognosene peker mot minus og et resultat som er mer enn 230 millioner dårligere enn budsjett.

En ny, alvorlig kuttrunde kan stå for døra.

Det er den brutale kostnadsveksten på ferjer, buss og veger som er årsaken til problemene. Så langt i år har disse kostnadene økt med 235 millioner. I tillegg kommer en rentesmell.

Møre og Romsdal er helt i gjeldstoppen blant fylkene med sine 8,2 milliarder i lån og den svakeste graden av egenfinansiering av alle. I løpet av året vil gjelda passere ni milliarder. Det tynger.

Bare Troms og Finnmark har høyere gjeldsgrad.

Disse to fylkene ligger skyhøyt over alle andre målt i renteeksponering. Så langt i år har rentekostnadene til Møre og Romsdal økt med hele 86 millioner.

Og nå venter både helårsvirkning av dette og varsel om nye rentehopp fra Norges Bank.

Høy gjeld, et dyrt kollektivtilbud og et stort vegnett å vedlikeholde gjør altså sitt. Og her som ellers er det den som har svakest økonomi fra før, som også får den største smellen.

Staten særbehandler ikke noe fylke fordi det har tatt opp mye lån.

Fylket har også små fondsreserver. Og uten en slik buffer blir vegen til nye kuttrunder kort. Fylkeskommunedirektøren varslet derfor fylkespolitikerne at et nytt omstillingsprosjekt må til.

«Omstilling 2020» var navnet på det forrige store omstillingsprosjektet i fylkeskommunen. Det hadde som mål å kutte driftsnivået med 240 millioner kroner.

Tallet illustrerer godt alvoret siden årets sprekk er på omtrent det samme beløpet.

Flere store investeringer kan bli utsatt, og det må kuttes i drifta. Det kan gå ut over vegvedlikehold, kollektivtilbud og tilbudet ved de videregående skolene.

Dette gjør behandlinga av budsjett og økonomiplan nærmere jul til en krevende øvelse. Særlig krevende vil det bli fordi politikerne har forrige kuttrunde friskt i minne.

Da viste det seg at økonomien i fylket var svært mye bedre enn administrasjonens dystre prognoser.

Tvilen dette har skapt, kan påvirke viljen til å kutt. Å nøle kan imidlertid være langt skumlere.