Vi som jobber i videregående skole her i fylket, har over flere år sett med bekymring på de økonomiske rammene til skolesektoren. Vi var gjennom Omstilling 2020, med store innsparinger for sektoren. Dette merket vi godt.

De siste årene har vi sett at flere og flere skoler ikke klarer å drive innenfor de rammene det legges opp til. Fylkespolitikerne i Møre og Romsdal klarte ikke å vedta budsjettet før jul, og har utsatt behandlingen til april. Beskjeden fra politikerne var klar: kutt i budsjettene!

Nå har fylkesadministrasjonen bedt alle videregående skoler om å lage liste over mulige kutt. Det man da glemmer, er at tilbudet til elevene allerede er strippet så kraftig ned at det ikke er mulig å spare penger uten at det går utover tjenestetilbudet.

Omtrent 90 prosent av budsjettet i skolen går til lønnskostnader. Da hjelper det lite å kutte i avisabonnement og kreve inn kaffepenger. Alle kutt i budsjettene vil bety kutt i undervisning og fagtilbud til elevene.

Innsparingene som er forespeilet vil blant annet kunne ramme vikarbudsjett og spesialundervisning. Manglende vikar i fag vil ikke bare føre til at elever mister rett til opplæring. Det går også ut over deres rett til et trygt og godt skolemiljø. Elevene vil kunne komme til å sitte uten lærer i sykdomsperioder hvis innsparingene rammer skolenes mulighet til å sette inn vikar.

Vi vet fra perioden med korona og nedstenging at den daglige kontakten mellom lærer og elev er svært viktig for elevenes trivsel og psykiske helse. Vi frykter også at dette på lang sikt vil kunne føre til at elever ikke består og fullfører videregående opplæring.

Vi vet at vi som lærere spiller en viktig rolle i ungdommers liv. Det synes det å være bred enighet om i alle samfunnslag og politiske fløyer. Så viktige at vi i 2022 ble tvunget i kne med tvungen lønnsnemnd. Den gangen var det fare for ungdoms liv og helse hvis ikke lærerne kom seg tilbake på jobb. Nå – et drøyt år senere, står vi foran massive kutt som vil ramme de samme ungdommene hardt.

Når rektorene nå blir tvunget til å spare, kan vi se fram til lukkede dører i skolebibliotek, stopp i ekskursjoner og turer for elevene, sammenslåing av klasser og nedbygging av programfagstilbud.

Og verst av alt: vi vet at mange elever kommer til å sitte uten lærer når faglærer er syk, da det ikke er økonomi til å sette inn vikarer. Dette vil også kunne ramme elevene i den viktige eksamensperioden.

Skolene drives fornuftig og det er umulig å se for seg at det skal være mulig å spare penger uten at dette går ut over elevenes rett til opplæring, og ansattes og elevers rett til et godt arbeidsmiljø. Vi blir bedt om å spare, men det vi trenger er økte budsjettrammer. Det er rett og slett ikke mulig å spare inn så store beløp uten å ramme elever og ansatte.

Det tar kort tid å rasere et tilbud, men lang tid å bygge det opp igjen. VI håper at politikerne tar alvoret innover seg, er sitt ansvar bevisst og løfter blikket mot ungdommene.

På vegne av Klubben Utdanningsforbundet ved Spjelkavik videregående skole.