Det er visstnok riktig at lakselus og rømming er negative og uønskede konsekvenser av oppdrettsnæringen. Men dette er bare to forhold i en komplisert og omfattende virkelighet.

Rømningsproblemet er det for lengst tatt tak i. Også om problemet ennå ikke er helt løst er tallene på vei nedover.

Lakselus er utpekt som det største problemet relatert til oppdrettsnæringen. Det mange ikke er klar over er at lakselus kun står for rundt 0,2 prosent av dødeligheten til villaksen regnet fra rogn til at de vender tilbake til elven fra sjøen. Hvor stor dødeligheten på grunn av lakselus er for utvandrende småfisk er sterkt omdiskutert. En regjeringsoppnevnt forskergruppe anslår denne dødeligheten til mellom 10 og 30 prosent avhengig av region. Videre slår man fast at 99 % av lusa på villfisken kommer fra oppdrettsmerdene. Selv ser jeg at det er store svakheter i forskningen og er skeptisk til disse tallene, men om man likevel godtar de sakker vi om totalt ca. 75.000 laks som dør på grunn av lakselus fra oppdrettsnæringen.

I 2022 sto det rapporterte elvefisket for et uttak av 70.111 laks, i 2020 ble det fisket hele 94.592 laks. Dette er den registrerte delen, ulovlig fiske og sjøfiske etter laks kommer i tillegg. Med andre ord: Honstad og andre sportsfiskere reduserer laksestammene med i stort sett like mange fisk som hele den samlede norske oppdrettsnæringens antatte spredning av lakselus.

Lakselus går på både frisk og syk fisk. Sportsfiske går i stort sett på den friskeste og sterkeste fisken som ellers ville bidratt til rekruttering. Oppdrettsnæringen gjør alt den kan for å redusere påvirkningen på villaks, enkelte sportsfiskere gjør det motsatte: de fisker på villaksen for alt hva remmer og tøy holder, den som får mest fisk høster ære og berømmelse. I tillegg går sportsfiskerne i likhet med Honstad aktivt ut og prøver å rekruttere nye grupper til laksefiske: barn, kvinner, «nye» innbyggere, alle står på listen over de man ønsker skal øke uttaket av den rødlistede villaksen.

I mine øyne er Honstads oppfordring uheldig. Også fritidsfiskere må ta ansvar for at laksen faktisk er «nær truet». Jeg mener ikke at sportsfiske etter villaks skal bli forbudt, men det er ikke om å gjøre å ta mest mulig fisk. Moderasjon er nøkkelordet. Stå gjerne opp kl. 04.00 og stå på å fiske til kl. 23.00, men ikke hver dag i hele sommerferien, la det være med en gang i måneden.

Å fiske laks fordi det er en eksklusiv og dyr fisk som kan brukes til å imponere venner med på lørdagskvelden er en heller dårlig idé. Og det er ikke om å gjøre å overtale alle og enhver om å begynne med laksefiske. Hvis antallet sportsfiskere øker kraftig fra dagens nivå vil arten snart gå over fra å være «rødlistet» til å bli «utryddet».

La villaksfiske være forbeholdt de som er oppvokst med denne typen fiske eller har naturlig tilknytning til en lakseelv. Vi andre bør holde oss til å spise oppdrettslaks og fiske etter makrell eller torsk.