Stad skipstunnel:

En politisk parodi

Synspunkt

Stad Skipstunnel: – Det har fra politisk hold nærmest gått prestisje i å trenere prosjektet, skriver Einar Ebbesen. Illustrasjon: Kystverket. 

Meninger

I en rekke leserinnlegg har jeg skrevet om Stad Skipstunnel, som etter hvert er blitt en ren parodi, der det fra politisk hold nærmest har gått prestisje i å trenere prosjektet.

Det er nå 143 år siden tunnel gjennom Stad første gang ble lansert. Det har siden vært hele 19 utredninger om den. Så snart én utredning har konkludert med at tunnel vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, blir det av politiske myndigheter bestilt en ny, med et annet ønsket resultat. Tunnelen er utredet for flerfoldige millioner. Det synes som om slike nytteanalyser er fleksible, og at fleksibiliteten øker proporsjonalt med avstanden fra Oslo.

Imponerende kreativitet

Kreativiteten for å trenere tunnelen er imponerende. Alternative forslag lanseres i tur og orden; nye metoder, ny teknologi, alternative beregningsmodeller, osv.

Det har ikke manglet på fantasi. Noen eksempler skulle man tro ble lansert som en vits: I 1874 skrev overrettsakfører Levius Smitt at tunnelen absolutt hadde noe for seg, men at tiden ikke var kommet for et slikt «kjempeforetagende». Han skriver: «Man faar nok vente dermed, inntil Videnskaben udfinder nye betydelig Mon billigere Sprængningsmetoder en de, man nu kjender.» Som vi ser fantes også den gang eksperter på treneringens kunst. Det anbefales å vente på billigere sprengningsmetoder, enda Suezkanalen var ferdig i 1869, og Panamakanalen ble påbegynt i 1881.

Ikke treffsikre nok?

I 2011 forlangte fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (AP) en utredning om hvorvidt norske skippere kunne klarte å treffe åpningen i en skipstunnel gjennom Stad. Jeg trodde først det var en aprilspøk, men nei! Man må jo undres over hvordan en minister i sjøfartsnasjonen Norge kunne fremme et slikt forslag til utredning.

Videre, i 2011, gjennomførte Kystverket på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet en konseptutvalgsutredning av tunnelen der konklusjonen var at det ikke ble bygget gjennom Stadlandet. Kystdirektøren mente det ikke var tilstrekkelig dårlig vær på Stadhavet til at det var nødvendig med tunnel. En utrolig uttalelse fra ansvarlig sjef for ivaretakelse av sikkerhet på kysten! Dette havstykket er et av de farligste på norskekysten; nevnt allerede i Snorres kongesagaer som ei farlig lei. Og denne konklusjonen var stikk motsatt av hva samme etat konkluderte med bare tre år tidligere!

Konsulenter har talt

Professor Knut Samset, leder for forskningsprogrammet Consept ved NTNU, uttalte i 2013 at skipstunnelen ikke ville bli samfunnsøkonomisk lønnsom. Hans argument var at behovet for tunnelen var borte siden båtene var større, sikrere og går lenger ut. Slike uttalelser burde utvilsomt kvalifisere til æresmedlemskap i et «Dusteforbund».

Jeg kontaktet professoren og spurte hva han definerte som større fartøyer og hvordan seilasen skulle planlegges for å levere last langs for eksempel Møre-kysten. Han kunne ikke svare på det, men understreket at det ikke var han som hadde sagt dette, men et konsulentfirma på vegne av NTNU der professoren arbeidet. Så overraskende! Det burde professoren fortalt da han uttalte seg til mediene. Men en rapport underskrevet av en professor lyder vel mer troverdig.

I bero på nytt

Men så for fem år siden, torsdag 21. mars 2013 kom det en gladmelding fra statsminister Stoltenberg: Det var gitt grønt lys for Stad Skipstunnel i Nasjonal Transportplan (NTP)! Meldingen vakte naturlig nok stor glede, ikke bare på Nordvestlandet, men hos alle som har sitt yrke på sjøen. Jeg var skeptisk og anså dette som et velregissert valgkampstunt. Jeg hadde hørt slike løfter tidligere, slike som blir brutt så snart valget er over.

Nå er altså fem år gått, uten at vi har hørt mer om fremdriften med tunnelen. Jeg kontaktet derfor nylig Samferdselsdepartementet for å få en situasjonsrapport. Jeg hadde mine mistanker om at tunnelen var lagt i bero, og fikk mine mistanker bekreftet.

Saksbehandler Kim Ove Liaker kunne fortelle at prosjektet Stad Skipstunnel måtte kvalitetssikres og dessuten var den ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. Han tilføyde at alle prosjekter som kostet mer enn 450 millioner måtte kvalitetssikres. Jeg kunne ikke dy meg, og spurte om også stortingsgarasjen ble kvalitetssikret? Videre om Holmenkollbakken og operaen, bygd med penger fra Vestlandet, var mer samfunnsøkonomisk lønnsom?

Jeg fikk ikke annet svar enn at det var politikerne som bestemte.

Så vi kan konkludere med at Stad Skipstunnel ikke er et aktuelt tema i den politiske sandkassen. Tunnelen kan stå som et eksempel på politisk parodi, der aktørene er politikere blottet for samfunnskunnskap.