De siste ukene har det vært store avisoppslag om sluttavtaler med gylne kanter i Helse Midt-Norge. Styreledere blir konfrontert med avtaler som er «inngått av andre styreledere» og deres handlingsrom synes å være begrenset til avtaletekster og juridiske problemstillinger.
For å rydde spekulasjoner av veien, vil vi som styreledere for de to helseforetakene i Trøndelag innledningsvis fastslå at sykehusdirektørene ved St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag har ordinære arbeidsavtaler uten bestemmelser om etterlønn.
Vi leste med interesse Leif Maliks innlegg i Ordet Fritt i Adressa mandag 9.februar: Kokkepigen og Helse-Midt-Norge- en urettferdig sammenligning. Sammenligningen mellom kokkepigen og direktøren er helt på sin plass – også her. I alle organisasjoner og spesielt offentlige bør det være like regler og rettigheter for kokkepigen og direktøren. Lønnsforskjellene i helsesektoren er da heller ikke urimelige sammenlignet med andre offentlige sektorer i Norge. Sykehusdirektørene har i dag en årslønn som ligger på linje med de best betalte rådmenn og kan ikke sammenligne sine vilkår med ledere i lignende private virksomheter.
Det er ved unormal avslutning av direktørenes arbeidsforhold at uheldige beslutninger tas. Og her skiller kokkepiken og direktøren lag. Arbeidsmiljøloven gir vern mot usaklig oppsigelse. Direktørene har gjerne en bindende forhåndsavtale hvor de fraskriver seg oppsigelsesvernet. Det innebærer at arbeidsgiver ikke trenger noen saklig grunn for å si opp lederen – det er tilstrekkelig å be vedkommende om å slutte. Man plikter da å rette seg etter dette – og slutte i virksomheten. Betingelsen for at øverste leder skal kunne frasi seg oppsigelsesvernet, er at dette kompenseres i form av en etterlønn. Dette beskrives i arbeidsavtalen.
Statens retningslinjer for lederlønn er retningsgivende for aktørene som utformer og inngår lederlønnsavtaler. Retningslinjene gir rom for skjønn på begge sider av forhandlingsbordet, både ved ansettelse og oppsigelse. Det er i utgangspunktet bra. Unormal avgang må håndteres individuelt fordi det er ulike forutsetninger som ligger til grunn . Både styreleder og direktør må utvise ansvar og anvende skjønn – ikke bare juss når situasjonen oppstår. Retningslinjene sier at etterlønna bør reduseres dersom lederen får arbeidsinntekter i avtalt etterlønnstid. Det blir derfor ganske urimelig at direktører «forhandler» om betingelser ut over sluttavtalen, både når de selv skriver oppsigelsesbrevet og når de får det «på grått papir». Det er ikke bare styrelederen som må bruke skjønnet. Etisk skjønn må også utøves av avgåtte direktører.
Vi kjenner ikke til omstendighetene rundt de medieomtalte arbeidsavtalene i regionen men ønsker å peke på mulighetene for partene til å legge mer vekt på etikk enn juss i sluttavtaledrøftinger. Kokkepigen og fagarbeideren i helsesektoren må arbeide 6-7 år for å tjene like mye som direktøren henter ut mellom to stillinger. Det finnes fortsatt en mulighet til å si ifra seg avtaler som juridisk sett kan gi rett til «dobbel lønn». Retten er kun en juridisk rett !
Alf Daniel Moen
Styreleder Helse Nord-Trøndelag
Milian Myraunet
Styreleder St. Olavs hospital