Da er det premiere på Wagners Den flyvende hollender, med sunnmøringene i hovedrollene.
– For meg er rollen som Senta en drømmerolle å debutere med. Jeg liker historien operaen bygger på, musikken er utrolig kul og fengende, og det skjer masse på scena. Den flyvende hollender er gøy å synge.
Ålesunderen Elisabeth Teige stråler der hun sitter i Operaens kantine og forteller at hun lenge har ønsket seg denne hovedrollen som sin Wagner-debut.
Ved samme bord sitter bass-solisten fra Skodje, Magne Fremmerlid. Han er også såre fornøyd med at en av rollene han skal framføre før han blir pensjonist til våren, er rollen som Sentas far, rederen Daland i Den flyvende hollender.
Den samme rollen hadde han for øvrig da Operaen i 2014 satte opp den samme Wagner-operaen.
Krevende verk
– Som den sunnmøring jeg er, ser jeg mitt snitt til å bli en rik mann ved å gifte bort Senta for gull og glitter til den rike hollendere, skøyer den erfarne Opera-veteranen som mener det passer bra å være som en «far for» kveldens Wagner-debutant.
– Wagner er krevende å framføre, fordi hans verk ofte ligger i et krevende toneleie. En må ha et visst stemmeformat for å synge Wagner. Og det har Elisabeth, sier Magne Fremmerlid som selv framførte sin første Wagner-rolle for 14 år siden.
Når teppet går opp i kveld, står han på scena i sin tiende Wagnerrolle.
Sunnmørsposten møter de to solistene få timer før generalprøven tidligere denne uka.
Lite synlig nervøsitet er å merke, men begge føler på at mye står på spill når sceneteppet går opp i kveld, og hele Den Norske Operas kor, orkester og medsolister slår an de første tonene i Wagners to og en halv time lange operaforestilling.
Takler nervene
– Jeg vet at nervøsiteten kommer når premieren nærmer seg, men jeg vet også at den forsvinner når jeg kommer ut på scena. Da er jeg i musikken og handlingen griper meg, forteller sopranen Elisabeth Teige som anser sin duett med hollenderen som operaens mest krevende parti.
– Den er lang, dramatisk og krevende, så det gjelder å holde fokus på oppgaven. Akkurat slik idrettstoppene gjør, sier 34-åringen som har sunget Wagner før, men ingen opera i sin helhet.
Elisebeth Teige var solistpraktikant ved Operaen fra 2012 til juni 2014.
I 2013 debuterte hun med hovedrollen i «Madam Butterfly» ved Operaen i Kristiansund.
Hun var Divaen i Alexander Ekmans «A Swan Lake» på Operaens hovedscene i fjor, og hun har hatt solistoppdrag i hjembyen Ålesund.
Det var avslutningskonserten på praksisperioden ved Operaen som ledet fram til hennes til nå størst rolle,- hovedrollen som Senta.
Døråpner videre
– På avslutningskonserten ble jeg opp-fordret til å framføre Hollenderduetten sammen med Knut Skram. Da anten jeg ingen ting om at det var en slags prøvesynging for Senta-rollen jeg nå skal gjøre. En kjempemulighet jeg er veldig glad for å få, sier hun.
– Hva håper du Wagner-debuten skal føre til?
Fast ansettelse ved Operaen?
– Ja, kanskje det, smiler hun og fortsetter: Håpet er at rollen som Senta blir et springbrett videre.
Drømmen er å kunne dra ut i verden å gjøre forskjellige solistroller, sier sopranen som ikke vil fortelle om store operahus er på banen.
Mot slutten
Mens Elisabeth Teige er i starten på sin operakarriere, er Mange Fremmerlid i andre enden av karriereskalaen. Siden 1997 har han vært fast ansatt ved Operaen, og framført over 70 forskjellige roller.
I april 2016 fyller han 55 år, og da må han etter Operaens regler slutte som solist.
– Men jeg kommer ikke til å slutte å synge, forsikrer bassen fra Skodje som ser fram til å få en friere stilling som frilanser. Før den tid skal han synge rolla som den grusomme svigerfaren Boris i Lady Macbeth av Sjostakovitsj.
Men nå er det Wagner som krever Magne Fremmerlid og Elisabeth Teige.
Fullt og helt.