– Planene våre er ganske ambisiøse, sier Solveig Fagermo. Hun vil få en ny, rød dato inn i den ålesundske folkesjela.
– Det er jo en natt, nærmere natt til 23. januar, derfor kaller vi prosjektet Kulturnatt 22,5. Vi ønsker å utvikle kvelden før, og hele natta gjennom, til å bli en kulturevent.
Alt om bybrannen: Se animasjon og historisk materiale
Last ned app: «Ålesund brenner» og dra ut på digital byvandring (se hvordan du bruker app-en i videoen over)
Varer i tolv timer
På sikt ser Solveig for seg at folk kan delta på forskjellige kulturaktiviteter fra seks om kvelden til seks neste morgen. Og at de som vil kan vandre fra det ene arrangementet til det neste.
– Vi vil få med oss det som rører seg innen kunst og kultur i kommunen. Byen trenger dette, en natt der mye skjer, og der vi på både tradisjonelt og nyskapende vis kan markere brannen i 1904. Nettopp det å gjøre nyskapende ting denne natta er helt i tråd med det som skjedde etter bybrannen, mener Solveig.
– I dag krangler vi om arkitekturen på nye bygg skal ligne jugendstilen eller være moderne. Da brannen skjedde var det ingen som sa at husene burde bygges opp igjen slik de var. Hele byen var et nybrottsarbeid, supermoderne i sin tid.
Les flere nyheter fra Ålesund og omland på smp.no
Lyd- og lysinstallasjon
I år starter Kulturnatt 22,5 med bybrannmusikal i Parken kulturhus. Senere arrangerer Solveig selv, i samarbeid med komponist Eirik Havnes, en halvtimes lyd- og lysinstallasjon i Brosundet.
– Det blir «flammer» på husene, røyk og lyd på en måte folk sannsynligvis ikke har sett før. Etterpå kan man varme seg med gratis brennsnut i Arbeideren før den tradisjonelle bybrannvandringen går av stabelen.
Solveig håper Kulturnatt 22,5 blir litt som 17. mai i den forstand at det blir en merkedag folk deltar på, uavhengig av ukedag eller vær.
– Det er uansett en egen sjarm i det å pakke seg inn i varme klær og gå ut i natta.
Kunstneren frykter ikke kritikere som sier at ålesunderne feirer en tragedie.
– Nei, bybrannen er så viktig for identiteten vår som by. Det er helt på sin plass å markere den, og det kan vi gjøre med full respekt for at den var en tragedie da den hendte.
