Etter lengre fartstid som journalist og fotograf, valgte Bjørn Vatne å slutte i jobben og satse på forfatterdrømmen. Og i fjor kom debutromanen hans «Slik skal vi velge våre ofre» ut hos Gyldendal Forlag.
Nå har boka vunnet Bokbloggerprisen for beste roman i 2015. Prisen er en litteraturpris stemt fram av norske bokbloggere, og ble delt ut på Litteraturhuset i Oslo lørdag 3. september.
De andre nominerte til prisen var «Bienes historie» av Maja Lunde og «Vingebelastning» av Helga Flatland. I tillegg til «Årets roman», ble det delt ut pris i kategorien «Åpen klasse». Den var det Morten Strøksnes som vant for «Havboka».
«Slik skal vi velge våre ofre» handler om Kjetil, en frustrert alenefar som ikke finner seg til rette innenfor A4-livet han forventes å leve, og blir hatblogger.
Hva skjer? Sjekk kulturkalenderen på smp.no
Skildrar eigen by i ny bok – Eg ønskjer å seie noko om tida vi lever i, men utan å meine noko om kva som er rett og gale. Utenforskap og omsorg
Siden prisen stemmes fram er det ingen jury, men boken har høstet skryt hos bloggerne.
«Vatnes roman rommer så mye; utenforskap og omsorg, depresjon og sorg og tildels kanskje en form for omsorgssvikt mot datteren som han er så inderlig glad i.», skriver Mari Høe på bloggen Flukten fra virkeligheten.
Går mot strømmen
«Bjørn Vatne har skrevet en vakker, vemodig og gjenkjennende roman. Ikke gjenkjennende fordi jeg har opplevd det samme som Kjetil. Men gjenkjennende fordi de opplevelser av følelser vi alle bærer på er speilbare. Vatne skriver godt med en god nerve.», skriver blogger Pia Heljesen i Pias kulturkrok.
Oppmerksomhet
– Det var veldig koselig å vinne, sier Bjørn Vatne, som akkurat har landet i Ålesund igjen etter å ha mottatt prisen i Oslo når Sunnmørsposten får ham på tråden.
Oppmerksomheten han har fått siden debuten i fjor har overgått alle forventninger.
– Man blir jo innprenta tidlig at man kan forvente lite oppmerksomhet som debutant. Nå har jeg gjort alt fra å snakke på scene til å være på Dagsnytt 18, og fått anmeldelser og alt mulig. Jeg kan ikke klage, på noen måte, sier han.
Selv om han liker å tenke at han det ikke først og fremst er oppmerksomhet han er ute etter, har det en viss betydning likevel.
– Det er jo ikke noe man først og fremst blir motivert av, men likevel så kjenner man jo, det er viktig at det man gjør når ut til noen og berører noen. Man er ikke så iskald som man tror likevel.
Hemmelighetsfull om ny roman
Vatne jobber med en ny roman.
– Man vet jo aldri, men jeg jeg skal levere førsteutkastet nå i midten av måneden. Så går det forhåpentligvis, sier han.
– Hva handler boka om?
– Det vil jeg ikke si, enkelt og greit, sier han og ler hemmelighetsfullt.
Selv om forfatterlivet er hovedgeskjeften, må han jobbe en del ved siden av for å finansiere skrivinga. Det blir litt frilansarbeid.
– Jeg kan ikke leve av skrivinga aleine, men med jobb ved siden av og en vennlig innstilt familie går det i hop, på et vis.