Leserinnlegg:

«Juss og samfunn»

Etter å ha latt politiforsker John Reidar Nilsen dosere fritt over oppgitt emne fredag 15. mai, leverte ansvarlig redaktør Hanna Relling Berg sin besvarelse i Sunnmørsposten lørdag 16. mai.

Flagg er blant varene mange handlet inn i dagene før 17. mai. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix  Foto: Kallestad, Gorm

Daniel Morken Farstad

Den norske grunnloven, som vi ifølge Relling Berg feirer hver 17. mai, stengte opprinnelig for den demokratiseringen som etterhvert skulle lede til utviklingen av den norske velferdsstaten.
New Articles

Redaktøren la seg tett på hovedpunktene i Nilsens forelesning, og får nok ren laud i politirett ved Universitetet i Bergen. En mindre ugild sensor enn politiforskeren vil trolig trekke for bruken av patos og mangelen på selvstendige resonnementer.

Det er vanskelig å overdrive jussens funksjon i det moderne samfunnet. Den som mener at den rettslige logikken er hevet over alt annet, har imidlertid en svakt utviklet sans for historiske fakta. Den norske grunnloven, som vi ifølge Relling Berg feirer hver 17. mai, stengte opprinnelig for den demokratiseringen som etter hvert skulle lede til utviklingen av den norske velferdsstaten. Unionsoppløsningen i 1905 karakteriserte Frede Castberg (professor i statsrett og UDs fremste ekspert på internasjonal rett) som «folkerettsstridig».


Ja, vi elskar paragraf hundre

Ytringsfridom er ein av dei viktigaste verdiane i Grunnlova som vi feirar 17. mai. Denne fridomen blir stadig utfordra.


Jeg skal ikke utfordre de politiforvaltningsrettslige vurderingene Nilsen, Relling Berg og kommuneadvokaten har delt med Sunnmørspostens lesere de siste dagene. Den som ikke er like avhengig av Høyesteretts argumentasjonsmønster for å resonnere, vil forstå kommunestyrets nulltoleransevedtak – ordlyden til tross – som en prinsipperklæring, og ikke som et påbud. Det er ingen grunn til å tvile på at dette uansett ikke kan hjemles i politilovens § 14.

Som klimasøksmålet til Greenpeace har vist, er heller ikke grunnloven fri for slike «politiske manifester». De av oss som gikk i fakkeltog for Benjamin Hermansen i 2001, trenger ikke rettskildelære for å forstå logikken bak kommunestyrevedtaket.

Jussen er utvilsomt et av politikkens sentrale legitimitetsgrunnlag, og slik er begge deler intimt koblet sammen. Politikk og juss er likevel to vidt forskjellige ting. Jussen, skrev den tyske forvaltningsjuristen og sosiologen Niklas Luhmann, løser ikke konflikter, men regulerer dem inn i et særskilt system, der alle andre argumenter enn de rent rettslige per definisjon er irrelevante.


Ikke fort gjort å endre politivedtekter likevel:

– Politikernes forslag er lite gjennomtenkt, og dårlig håndverk

Politikerne i Ålesund forhastet seg da de vedtok forslag til endringer i kommunens politivedtekter, med «nulltoleranse mot hatefulle og rasistiske ytringer».


Politikken, på sin side, er et langt mer åpent system. Her treffes kollektivt bindende beslutninger etter offentlig-demokratisk debatt. Etter politiloven kunne altså ikke flertallsvedtaket om nulltoleranse mot rasisme stå seg. Er vedtaket derfor uttrykk for en totalitær tendens? Neppe. Etter Relling Bergs formaljuridiske argumentasjon burde for øvrig nasjonaldagen være 16. mai, siden selve grunnlovsvedtaket ble gjort denne dagen. Formen er ikke uten betydning, men den er heller ikke alt.


Nye politivedtekter i Ålesund:

Kommuneadvokaten ble ikke hørt - ber kommunestyret gjøre jobben på nytt

Kommuneadvokaten i Ålesund teller seks ansatte, men ingen der ble rådført før kommunestyret vedtok en ulovlig endring av politivedtektene.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!