Forarbeid: Forarbeidet ble gjort på Valderøya i 2017. Med maling på berget vil kunstneren vise verdensdannelsen fra fjellets perspektiv.   Foto: Marius Simensen

Klar til Høstscena:

Maler på fjellvegger

Gjennom kunstverket «The Mountain Body» utfordres publikum til å se på fjellet på en annen måte.

Allerede i 2017 ble det eksperimentert med maling på fjell på Sunnmøre. Nå forberedes en større forestilling som skal vises i forbindelse med Høstscena til høsten.

Kunstnere, akademikere og friluftslivsentusiaster samles i Norangsdalen i Ørsta for å male med naturlig jordpigment på fjellvegger. Hensikten er å undersøke hvordan fjellet både påvirker, og påvirkes av samfunnet rundt.

Klatrere i gule drakter henger i tau oppe i fjellveggen. De forflytter seg sakte, og i takt med de rolige bevegelsene skaper de et maleri i landskapet. Tydelige linjer i en kraftig okergul farge tegner et abstrakt bilde på veggen.

For utenforstående kan dette se ut som industriarbeid, og kan i så måte forstås som et inngrep i terrenget. Sannheten er en annen. Her brukes det nemlig miljøvennlige pigmenter fra naturen som vil skylles vekk av regnet.

Kunstneren: Helle Siljeholm er kritisk til den markedsliberalistiske tankegangen med høyt produksjonstempo, og snakker varmt om blant annet Arne Næss, og økofilosofien. Hun snakker om sirkulærøkonomi, og en måte å være i naturen på, der omgivelsene verdsettes like høyt som en selv.   Foto: Tormod Granheim

Midlertidig

Kunstneren, Helle Siljeholm, med samarbeidspartnere, har ikke noen intensjon om å skape noe varig. Ingen ting skal foreviges. Ideen om et landskapsmaleri snus i så måte på hodet. Her handler det ikke om å fange øyeblikket, men heller om det å observere hvordan naturen endres over tid.

Det er fjellene som fascinerer. Siljeholm snakker om geologi, og om ulike tidsperspektiv. Hun snakker om mytologi og menneskets forhold til fjell. Det er nemlig ikke fjellet i seg selv hun finner interessant, men hvordan ulike samfunn bygger verdier rundt forholdet til noe som er større enn dem selv.

– Vi kan ikke kontrollere naturkreftene, sier kunstneren.

Siljeholm snakker om at landskapet er bevegelig. Hun henviser stadig til geologien, men er egentlig mest opptatt av å fortelle om fjellets posisjon i samfunnet, og hvordan det påvirker menneskets samspill med naturen.

– Fjellet raser, vi har vulkaner, og permafrosten forsvinner. Likevel søker folk til fjellet, poengterer hun.


Lokal drahjelp: Henrik Burvang og Mads Gausdal er gode medhjelpere. Under Høstscena vil de være å se som en koreografisk skulptur i fjellveggen.   Foto: Helle Siljeholm

Fellesnevner

Siljeholm beskriver fjellet som en åpenbar fellesnevner på tvers av generasjoner og kulturer. Hun har reist mye, og søker selv til fjellene for å klatre. Likevel, i kunstnerskapet handler det om noe mer. Siljeholm snakker om det å skape et fellesskap mellom ulike kontekster.

– Det dreier seg om å se sammenhengen mellom fjell som noe fysisk og metaforisk, sier kunstneren som forsøker å vise alternative måter å se og oppleve verden på.

- Vi har mye å lære av fjellet, mener hun.

Naturlig pigment: Den lokale kunstneren og fargeeksperten Bent Erik Myrvoll har bidratt med det okergule fargestoffet som også er å finne naturlig i fjellet. Ut ifra funn av helleristninger i huler antas den okergule fargen å være det eldste pigmentet som noen gang er blitt brukt i skriftlig kommunikasjon.  Foto: Helle Siljeholm


Viktigere enn kunst

For Siljeholm er det ikke kunsten i seg selv som er viktig, men heller hva uttrykket målbærer. Kunstneren er opptatt av å lage kunsten på fjellets premisser. Ved å la fjellets formasjoner legge føringer for motivet, vil hun understreke at malingen er det sekundære.

– Fjellet kommer før kunsten, sier Siljeholm.

Hun viser til det såkalte «chance- prinsippet», og refererer dermed til den banebrytende performance- kunstneren John Milton Cage som på 1950-tallet inviterte publikum til en konsert hvor han ikke spilte en eneste tone. Intensjonen var at publikum skulle begynne å lytte til lydene i rommet.

– Koreografien blir sekundær, mens de faktiske forholdene er det som styrer kunsten, sier Siljeholm. Hennes ønske er å la omgivelsene overta kontrollen over uttrykket. I denne sammenheng er det naturkreftene som får råde.