– Vi ønsker å gi gjestene våre noe helt spesielt, og derfor har vi valgt en utsmykning med tilknytning til Spjelkavik som er laget av en lokal kunstner. Resultatet er veldig fint. Vi er kjempefornøyd med kunsten.

Frida Myrstad Dybvik smiler der hun står sammen foreldrene sine Siv og Rune og ser på de tre freskomaleriene til Bent Erik Myrvoll, som utgjør verket «Borgundfjord». Det henger på trappeveggen og over sittegruppa i nybygde Spjelkavik Panorama i øverste etasje i det tradisjonsrike mathuset.

Lokal kunst

– Lokale kunstnere blir sjelden kjent i sin levetid, men her får vår lokale kunstner vist seg fram. Utsmykkinga er så solid at her blir den hengende til evig tid, skyter Rune Dybvik inn. Han og kona Siv drev butikken i 27 år, men sist høst overlot de den daglige drifta til døtrene sine. Frida som leder for Spjelkavik Panorama, mens Martine driver Myrstad Mathus videre.

Rune Dybvik har lenge snakket om å løfte fram Bent Erik Myrvolls kunst, og da familien bestemte seg for å investere 35–40 millioner på større butikk, kurs-konferanselokaler og selskapslokene i etasjene over, mente hele familien det var en god idé. Tanker ble gjort til handling, og sist helg ble selskapslokalet tatt i bruk og kunsten beskuet av festkledde gjester.

Endelig hjemme

– Endelig er freskoen hjemme. Det er her «Borgundfjord» hører til, mener en glad Bent Erik Myrvoll som er oppvokst og fortsatt bor i Spjelkavik.

Det var da han i perioden 2006 – 2010 studerte gamle muralteknikker ved Kunstakademiet i Stockholm at han laget dette spesielle verket, som er murt opp av lag på lag med kalkpussblanding før farger og motiv formes inn.

– Motivet er hyperaktuelt i debatten rundt forurensingen i Borgundfjorden, sier kunstneren energisk. – Det har alltid vært industri her, og det vil det fortsatt være, for noe må folk leve av, sier han og sikter til bestefarens galvaniseringsbedrift Strafo og Brødrene Sunde.

– Alle vil ha framskritt og nye varer, men industriproduksjon i eget nærmiljø ønsker ingen. Hvordan kan det løses? Det er slike spørsmål jeg stiller med freskoen, legger Myrvoll til og ser mot de tre bildene som viser en industriarbeider som galvaniserer over åpne kar slik små pollen og grønne blad går som livgivende bindeledd gjennom verket videre til et kjemikalieskip under høye sunnmørsfjell.

Gammel teknikk

Alt er malt etter hukommelsen mens han var i Stockholm. Der fikk han hjelp av lærer og akadmileder Tite Edbjerg til å overføre motivet fra den flere tonn tunge freskoen til tynne finerplater, ved hjelp at det som kalles strappoteknikk. Det gjorde det mulig å frakte «Borgundfjord» fra Stockholm til Ålesund.

– Det er den samme teknikken de gamle mesterne brukte for å bevare Michelangelos verdenskjente freskomaleri i det Sixtinske kapell. Motivet dras av freskoen ved hjelp av lim og stoff. Det høres enkelt ut, men er enormt krevende, forklarer kunstneren som skal forske vider i dette formspråket som stipendiat ved Norsk håndverksinstitutt de neste to-tre årene.

– Jeg har lenge hatt lyst å bruke denne eldgamle teknikken på en moderne måte. Nå er det gjort, sier en fornøyd kunstner som har fått boltre seg i gamle muralteknikker i nybygget i Spjelkavik. I trappa opp til selskapslokalene har han brukt terrazzo-teknikken til å støpe inn rundinger av sand fra Stordal blandet med sjøllysende fargepigment i blått, grønt, rosa og gult. Han har fått hjelp av trappesliper Webjørn Laine til å få fram steinbildet.

– Fargene binder trappa og freskoen sammen. I mørket lyser de runde fargefeltene. Det er streika stilig, slår kunstneren fast.