Fishy business

Utstillingen til Ann Helen Haagensen formelig spruter av farger og energi. Å male har vært terapi for festivalkunstneren fra Ålesund.

Festivalutstiller: Denne uka åpnet Ann Helen Haagensen utstillinga «Fishey Business» i Jentekolonien på Skodje. Livet er ikke bare vakkert, verken i havet eller på land. Men Utstillinga uttrykker liv og energi, for det er mye å glede seg over, slår Haagensen fast.   Foto: Anne Marte Vestre Berge

Kultur

Onsdag denne uka åpnet Fjord Cadenza 2021, og samme dag åpnet Haagensen utstilling på Jentekolonien i Skodje.

Hele 47 malerier og 14 installasjoner og skulpturer, de fleste laget til utstillingen, med storproduksjon det siste halvåret.

Krevende: Tida etter at ektemannen Knut døde av kreft, bare 51 år gammel, har vært tung og krevende. Å jobbe i atelieret har på mange måter vært terapi for Ann Helen.   Foto: Anne Marthe Vestre Berge

Først mørke malerier

Tida etter at mannen hennes Knut døde av kreft for to år siden, bare 51 år gammel, har vært tung og krevende.

Arbeidet i atelieret har på mange måter vært terapi.

– Man går jo inn i en boble når man maler, stenger alt annet ute. Den første tiden var det mange mørke malerier, det var det, men man blir jo ikke så mye lettere til sinns av det.

Personlig: «The Valient Widow». Den siste tida har Haagensen begynt å lage skulpturer, noe hun har stor glede av. «Den tapre enke» er hennes mest personlige vidrag på utstillingen.   Foto: Anne Marthe Vestre Berge

Så det var vel en av grunnene til at det ble fristende å kjøre på med masse farger, energi og positivitet i maleriene til utstillingen her.

Hun skulle vært festivalutstiller i fjor, men på grunn av koronaen ble det ingen kunstutstilling på Fjord Cadenza.

– Så temaet har faktisk forandret seg litt på veien. Når det skulle produseres så mye så måtte det være noe som var litt lystig, sier Haagensen.

«Don´t Tell The Octopus» For det meste maler Haagensen med akrylmaling, bladet med pigmentfarger, mye sand og sparkel for å få dybde, og små perler og bladgull.   Foto: Maleri: Ann Helen Haagensen

Grafisk designer

Årets festivalkunstner er oppvokst på Hamar, men flyttet til foreldrenes hjemby Ålesund som 18-åring for å bli bedre kjent med den store familien og resten av slekta.

Hun kan kalle seg «Creator and Art Director» med utdanning fra Merkantilt Institutt og Westerdals i Oslo, og Den Danske Reklameskole i København. I starten jobbet hun frilans som grafisk designer, før hun ble senterleder på Ålesund Storsenter, der hun ble i åtte år.

Begynte tidlig: Disse tegningene laget Ann Helen hjemme hos onkelen sin i Oslo da hun var sju år gammel. Overraskelsen var stor da Ann Helen så hvor godt de passet inn i temaet for utstillinga i Jentekolonien.   Foto: Tegninger: Ann Helen Haagensen (7)

Malingen begynte Haagensen med i 1997, hjemme i stua i Parkgata. Men med tre barn, sistemann født i 2014, er det først de seinere årene 43-åringen har kunnet satse på malingen på fulltid.

Bildene sine har hun solgt siden hun var i tidlig 20-årene. Ute i gangen henger tre små bilder, som hun tegnet som sjuåring. Overraskelsen var stor da hun så hvor godt de falt inn i temaet til resten av utstillingen, som er den største hun har holdt til nå.

Dette bildet ble laget ferdig på morgenen den dagen utstillingen ble åpnet. Produksjonstempoet har vært høyt det siste halvåret.   Foto: Anne Marthe Vestre Berge

Maler på bestilling

En del bilder blir malt på bestilling fra kunden.

– Det er både kjempespennende og givende. Ofte er det folk som har lett i årevis etter det perfekte originalmaleriet, som skal passe inn på akkurat den veggen: På kjøkkenet, i stua, på kontoret eller hvor det måtte være.

– Jeg kommer hjem til dem, tar mål av veggen og ser på hvilke farger de har i stua: På veggene, teppet, sofaen og interiøret ellers. Så lager jeg en fargepalett som matcher rommet de vil ha maleriet i. De kan også være med på å bestemme tema eller uttrykk, forteller Haagensen.

Drama på havbunnen: «Catch Me If You Can (An epic drama from the dephts of Borgundfjorden)».  Foto: Anne Marthe Vestre Berge

Tvilsomt

Tittelen på utstillingen, «Fishey Business», kan tolkes på flere måter.

– Kikker man litt nøyere på bildene finner man både fiskegarn, kamper for livet og kjærligheten. Hverdagen der nede er selvsagt en parallell man kan ta til livet på overflaten.

Garnene i maleriene mine sier sitt.

– Vi er jo mange som er veldig opptatt av miljø og havbunn og natur, og holde havet rent. Det er jo uhorvelig med avfall dere nede, og spesielt mye fiskegarn, spesielt her i Ålesund. En liten tråd av utstillingen handler nok om det.

Lysere: «Bridezilla» - laget i keramisk modelleringsleire.  Foto: Anne Marthe Vestre Berge

Knut var trofast kritiker

Ektemannen var hennes mest trofaste kritiker, forteller festivalkunstneren.

– Knut var vel over gjennomsnittet interessert i kunst, og mye av inspirasjonen min de tidligere årene fikk jeg på reiser og galleribesøk sammen med han. Og sto jeg fast i en prosess så kunne jeg rope han ned i atelieret, så kom han og sa sin mening.

– Skulle jeg hatt litt mer gult i bunnen, kunne jeg spørre han om. Ofte svarte han bare «ta på litt mer oransje», for det var favorittfargen hans. Det er nok derfor han likte så godt Frans Widerberg og kunstnerne fra surrealismen, som Joan Miró og Calder, som benyttet seg av en sterk og tydelig fargepalett.

– Malere som jeg også er inspirert av, sammen med kunstnere som Guilaume Cornelis og Karel Appel. Og ikke minst norske Ida Ekblad.

Kråkebolle: «King Sea Urkin» - laget av keramisk modelleringsleire med trepinner på pidestall.   Foto: Anne Marthe Vestre Berge

– Skaperglede

– En smilende utstilling, oppsummerer tidligere kurator i Aalesund Kunstforening, Anne Standal, som åpnet festivalutstillingen.

– Her er massevis av skaperglede, dedikasjon og kreativitet, i en gjennomarbeidet og tematisk gjennomført utstilling, mener Standal, som likte skulpturene spesielt godt.

– Det er utrolig morsomme, og et gøyalt innslag. Her har Haagensen tydeligvis et gen mange av oss andre har mistet, dessverre. En modig dame, med stor arbeidskapasitet, sier hun.

– Bare å stå på

– Denne utstillingen viser vel også at ting går bedre, og tilværelsen føles lysere. Hverdagen begynner å se mer fargerik og lysere ut. Selvsagt er det tungt, men det er bare en vei, og det er framover.

– Så får man bare stå på og gjøre sitt beste, sier Haagensen.