Vår mentale alder får seg nok et kraftig skudd for baugen i dag.
Det har forsyne oss straks gått et kvart hundreår siden Surmøre fikk den lenge etterlengtede møne-kartongen.
Det vites ikke sikkert, men vi tror landsdelen vår var den siste som tviholdt på «mursteinene» – som hadde omtrent samme proporsjoner som en brent teglstein. Vi måtte brette opp en flik på toppen og helst klippe hull for å få ut melka.
De mer risikovillige reiv opp etter den rillede linja. Risikoen lå sjølsagt i at deler av innholdet da kunne sprute utover.
Han herja på Sandane i 1995 – og i november herjer han her!
Dette bildet av produksjonssjef Jan Heggem ved Sunnmøre Meieri stod gledesstrålende på trykk 17. mars 1993 under tittelen «Aldri mer melkesøl».
Bygutten Kjell Honningdal hadde da i lang tid drevet iherdig lobbyvirksomhet og administrert underskriftslister for å få innført kartongene på bildet her. Meieriet tok aksjonen på største alvor, i den forstand at de også sørga for at samme Honningdal var blant de aller første til å motta mønekartongen. Personlig! Så hadde han da etter sigende venta i femten år på denne dagen. Minst.
Med kun elementær kjennskap til slekta Honningdal skal vi bare mildt antyde at det kan forekomme overdrivelser fra det holdet.
Et bilde til trøst for alle som nå sitter og lurer på hva de skal bli
«Alt er bedre med de nye melkekartongene, som Sunnmøre Meieri snart tar i bruk. Kartongene med møne er lettere å åpne, bedre å helle av og de skvulper mye mindre enn den gamle «mursteinen», står det å lese.
«– Men melken er den samme», kunne Heggem forsikre kundene.
Mursteinen forsvant for godt 19. april 1993.
Seinere på året kom det for en dag at «gamlingen» hadde visse fortrinn likevel: Melka holdt seg nemlig kaldere i den.
For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.