– « ... been paid a king's ransom for doin' what comes naturally», begynner Nesbø å nynne ved bordet på Bølgen og Moi for å sitere Springsteen.

Ingen ved bordet – inklusive prestisjemagasinet The New Yorkers utsendte skribent Lee Siegel, som ønsket å sitte og observere Nesbø bli intervjuet – klarte imidlertid å huske hvilken låt tekststrofen er hentet fra. Det viser seg å være 80-tallsangen «Ain't Got You», om en kar som har det meste av jordisk gods og gull men mangler kjærligheten.

Jo Nesbø er ringløs, mer vites ikke, men later uansett til å ha mye annet: Når han nå slipper sin nye roman «Sønnen», er det fullt øs i alle kanaler og en verdensbegivenhet ikke bare i Norge.

– Jeg vet jeg er privilegert. Det er ikke alle forfattere som får den omtalen de fortjener, mens andre forfattere, som jeg, får mer enn vi fortjener.

– Urokkelig selvtillit

For Jo Nesbø fastslår at berømmelse «ikke alltid er rettferdig».

– Det første albumet til Di Derre solgte 5.000 og var ikke noe dårligere enn andrealbumet som solgte 190.000. Du lærer noe av det; at det å lage noe bra ikke er nok, men hvor mye flaks og tilfeldigheter og riktig tidspunkt spiller inn. Å skrive en god bok er en nødvendighet, men ikke en forutsetning for å lykkes.

For dét er den ene tingen i livet Nesbø sier han har «en urokkelig selvtillit» på: At han kan skrive en god bok.

– Om jeg så bare hadde hatt fire lesere, ville jeg trodd det og ment at de var de eneste fire med vett i verden.

Den troen skriver seg – naturligvis – fra barndommen. «Nokså ung alder», kaller Nesbø det. Han var minstemann av barna i slekten, samlet til sommerferie.

– Jeg ble satt til å fortelle spøkelseshistorier. «Vi må la Jo fortelle», sa de andre og eldre barna. Det bygde opp selvtilliten min. Så selv om de senere røpet at den egentlige grunnen til at de likte det, var fordi de hørte frykten i stemmen min. Jeg ble revet med, smiler han skjevt.

– Aldri tatt det så langt

Selv om han ikke blir like redd selv, har han fortsatt med skremmingen som forfatter. For mørkere enn noensinne er det i «Sønnen», og mannefallet er stort.

– Jeg kom på ideen på langfredag. Kanskje det er derfor jeg kom inn på dette med en frelsersfigurs hjemkomst. Mørket er ikke et bevisst valg. Tonen og atmosfæren vokser frem av karakterene, sier Nesbø som skiller mellom det han kaller det analytiske håndverket i skrivingen – og det som «bare kommer».

– Som musiker ble jeg spurt «hvordan lager du en sang», og det vet jeg fremdeles ikke, akkurat som jeg ikke vet det med bøkene. Jeg følger magefølelsen. Akkurat som jeg med musikken vet «her trenger vi mer bass», tenker jeg «her trenger jeg et kirkeorgel», sier han om bokens bakteppe av religion.

For Nesbø maner frem dommedag fra og med bibelsitatet han innleder boken med: «Skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde». Sønnen i boken er den rene underverdenens Judge Dredd, der han turer frem.

– Jeg har nok hatt både far og sønn-problematikk og hevnplott før, men aldri tatt det så langt som nå, medgir Jo Nesbø.

Undercover på hospits

I et intervju med The Guardian nylig karakteriserte Nesbø seg selv om «en gribb», som forsyner seg med det han trenger. Når han i «Sønnen» skildrer Oslo på sitt mørkeste, bryr han seg ikke like mye om troverdigheten i det ytre.

– Selve universet skal ha sin troverdighet og indre logikk. Ellers bruker jeg byen som en filmkulisse. Trenger fortellingen noe som ikke finnes, dikter jeg det. Derfor har det forundret meg at folk på begge sider har funnet autentisitet i Harry Hole-bøkene mine. Jeg er ikke opptatt av det selv, sier Nesbø, som medgir at han tok inn på hospitset på Alexander Kiellands plass og bodde der «undercover» i dagesvis.

– Jeg satt i TV-stuen og ingen sa noe. De lurte litt da en ansatt kom med bok hun ville jeg skulle signere.

At det dukker opp korrupte politimenn i fleng, er derfor bare en av skjebnens tilfeldigheter, ifølge Nesbø, som for lengst er i gang med å tenke nye bøker.

– Ideer føder ofte ideer, og jeg er inne i en kreativ periode nå, sier han om hvorfor det kom en ny bok fra hans hånd bare et halvår etter Harry Hole-romanen «Politi», samtidig som planene for ytterligere to bøker til er klare.

– Det er for mye nå, å gi ut en bok til så kort tid etter. Men jeg hadde skrevet den, hva annet skulle jeg gjøre?

Sier forfatteren før markedsføringssirkuset ruller i gang for alvor.

gitte.johannessen@ntb.noBilde: sza9e9d4Jo Nesbø er klar med sin tolvte roman «Sønnen». – Jeg vet jeg er privilegert. Det er ikke alle forfattere som får den omtalen de fortjener, mens andre forfattere, som jeg, får mer enn vi fortjener. Foto: Gitte Johannessen / NTBBilde: sza9e9d0Jo Nesbø er klar med sin tolvte roman «Sønnen». – Jeg vet jeg er privilegert. Det er ikke alle forfattere som får den omtalen de fortjener, mens andre forfattere, som jeg, får mer enn vi fortjener. Foto: Gitte Johannessen / NTB