– Toppene mine kan være høye. Men de varer veldig kort.
Ordene tilhører forfatterdebutant Charlotte Riise fra Ålesund. De er hentet fra radiodokumentaren «Jeg burde sprudle over», som sendes på NRK P3 søndag. Der forteller en åpenhjertig Riise om sine forventninger til debuten, sine nedturer, og depresjonen hun har slitt med siden hun var barn.
Hør dokumentaren her:
Usikker
Riise forteller blant annet om systematisk mobbing og depressive reaksjoner allerede i tiårsalderen.
– Jeg ventet til jeg visste at mamma hadde tatt bussen til jobb. Da snek jeg meg tilbake til huset og la meg på sofaen under dyna.
– Hvordan var det å fortelle om disse tingene til en journalist i riksdekkende media?
– Jeg var usikker på om jeg likte vinklingen. Da jeg likevel bestemte meg for å si ja, var det fordi det er en unik mulighet til å nå ut til helt nye lesere. Og da måtte jeg bare stole på journalisten, sier Riise.
Spenningsforhold
I februar kom hun med diktsamlingen «Eg treng tid til å sakna deg» på Gyldendal. Den var en av få manus som passerte nåløyet denne bokvåren, og resultat av flere års arbeid for Riise. Boka handler om kjærlighet og savn når en storesøster forsvinner.
Det er imidlertid en helt annen historie som fortelles på radio.
– Det var spenningsforholdet mellom lykkerusen i en debut, og mørket i en depresjon som satte meg på ideen om en dokumentar, sier NRK-journalist Anne Dorte Lunås.
Hun opplevde Charlotte som veldig åpen om sine tunge perioder, og håper at dokumentaren kan påvirke andre unge.
– Hun sier i dokumentaren at mobberne neppe vil høre på, hva tenker du om det?
– Det håper jeg inderlig at de gjør. Og hvis ikke de gjør det, så er det kanskje noen andre med en mobbekarriere foran seg som kommer på bedre tanker, sier Lunås.
Iscenesettelse
Riise håper også å nå ut til unge som er i liknende situasjoner.
– Jeg vil gjerne vise at det går an å reise seg igjen, sier Riise.
– Hva tenker du om at de som mobbet deg kanskje skal høre dette på radio?
– Det kan jeg ikke tenke på.
– Vi hører om mange kunstnere og forfattere som har mørke perioder, hva tenker du om dette som del av en «kunstnermyte»?
– Man iscenesetter nok seg selv litt. Men jeg har ingen problemer med å tro at kunstnere er ekstra følsomme for en del inntrykk, sier Riise, som føler at dokumentaren gir et balansert bilde av henne.
– Hadde du skrevet selv om du ikke hadde hatt disse erfaringene?
– Det er umulig å svare sikkert på. Men jo. Skrevet hadde jeg nok gjort, selv om stoffet ville vært et annet.
