– Det er jeg som har «Skrik», og ikke han Petter Olsen. Med et smil kommer Otto Hagen feiende inn i Studio Hugo Opdal, og drar et innrammet «Skrik»-bilde opp av et plastnett.
Under helgens Edvard Munch-utstilling på Flø, ble privatpersoner oppfordret til ta med kunstverk og antikviteter, for å få dem prisvurdert av kunsteksperter fra Blomqvist Kunsthandel.
Les også: Mer en tusen besøkende til Munch på Flø
Det gjorde Otto Hagen. Som nærmeste nabo til kunstgalleriet troppet han opp med trykket for å få det ekspertvurdert.
– Jeg fikk det i presang en gang, og jeg syns det kan være artig å høre om det har noen verdi. Du skal bare se, kanskje jeg kan stille ut bildet sammen med Olsen sitt, ler han og lar kunstekspertene ta en titt.
Det tar ikke lange stunda før dommen er klar: – Ingen verdi. Bare personlig verdi for meg, sier Otto Hagen og er like blid.
Budrunde i New York
I natt starta budrunda på Edvard Munchs «Skrik» hos auksjonshuset Sotheby's i New York. På forhånd lå utbudsprisen for det som av mange regner for kunstverdens fremste trofeer på 458 millioner kroner.
Les også: «Skrik» ble verdens dyreste Les også: Rørt og stolt museumsdirektør Les også: – Ikke så mange vet at Munch er norsk Sotheby's: Lykkelige over verdensrekorden
På jakt etter «Skrik»
Mens verdens kunstinteresserte øyne rettes i spenning mot New York, retter vi blikket mot vårt eget nære kunstmiljø. Er det mulig å oppdrive «Skrik» i Ålesund? Det var gårsdagens store spørsmål.
Utstyrt med fotoapparat og falkeblikk tok vi runda innom kunsthandlere, glass og rammeverksted og bokhandlere i Ålesund Storsenter, og Kremmergaarden. Og innom bokhandlere, rammebutikker og leketøysforretning på Moa. Hvert sted med samme spørsmål:
– Har dere «Skrik» i en eller annen variant: trykk, plakat eller kort?
Nei. Det ristes på hodet. Ingen «Skrik» å se.
– Vi har hatt «Skrik» på kunstkort, men nå er det tomt. Irriterende at jeg ikke kom på å bestille inn mer, nå som «Skrik» er sånn i vinden, sier Mette Dyb hos Pigment.
– Jeg var sikker på at vi hadde det, men nå er det borte, sier Kjell Rødland og blar gjennom stativet med kunstkort.
Les flere kulturnyheter på smp.no
– Men vi har «Madonna», sier han og frister med et annet av Munchs kjente motiv. Men det er ikke det samme. Nå er det «Skrik» som gjelder.
Jakten går videre: Innom Galleri Hersleb, Mitt Lille Galleri i Kipervikgata. Så innom Fretex og Gjenbruksbutikken i sentrum, for det er aldri godt å vite hva folk kan finne på å levere fra seg. Men nei, ingen Skrik. En rask telefon til Aalesunds Kunstforening. Nei, og atter nei. Ingen «Skrik» å oppdrive.
«Skrik» dukker opp
Så legges kursen mot Kongens Gate og Fjordbua, som selger suvenir og strikkevarer. Og der dukker «Skrik» opp!
I en kortstokk mellom motiv av Geirangerfjorden, Fløybanen, stavkirker og Vigelandsparken ligger «Skrik». Alt til kroner 39.
– Jeg selger ikke så veldig mange slike kortstokker, men kanskje salget går bedre nå som originalen er til salgs i New York, sier Miroslava Nemeckova og legger kortstokken tilbake i hylla. Med bildet av «Skrik» godt synlig.
Med første «Skrik»-napp i koks, svinger vi innom Turistinformasjonen på Skansekaia. Her er tusenvis av turister innom, så her har de vel noe så norsk som «Skrik»?
– Vi solgte en gang en postkortserie med «Skrik» og andre kjente Munch-motiv, men salget gikk dårlig, forteller Britt Giske Andersen og forsvinner ut på bakrommet. Tilbake kommer hun med et eksemplar av postkortserien. Motivet «Pikene på broen» og «Selvportrett» er der, men «Skrik»-kortet mangler.
Tatovering
Iherdig jakt, men dårlig fangst. Kun «Skrik» i en kortstokk, er resultatet da dette kunststuntet er i ferd med å avblåses.
Men vent: Hva med at turen innom Tatoos, for å høre om noen smykker kroppen sin med dette Munch-motivet?
– Ja, jeg har tatovert «Skrik» på arma til en kar i Amsterdam, kan innehaver Are Eide fortelle og plukker ned et foto fra veggen. Det viser resultatet av tatoveringa.
– Det skjedde da «Skrik» ble stjålet i Norge. Jeg husker det godt, for innehaveren av tatoveringsjappa ringte lokalavisa og sa at vi hadde funnet «Skrik». Han sa ikke noe om at verket befant seg på en arm, så avisa kom, tok bilde og skrev sak, ler Eide og viser fram avisutklippet,
– Kan du selv tenke deg «Skrik» som tatovering?
– Ja, hvorfor ikke. Men jeg har dårlig med plass, sier Are Eide og viser fram armer fulle av tatovering.
Men ideen med tatovering av «Skrik» på armen er god. Sitter kunsten fast på huda, slipper en å engste seg for tyveri av verket. Slik eieren av originalen kanskje gjør.
