– Som voksen har jeg tenkt mer og mer på det, den lille søstra mi som døde, og hvordan det rammet familien. Som voksen blir du jo mer opptatt av ting som har skjedd, og hvordan det har påvirka livet ditt.
– Men i utgangspunktet hadde jeg ikke noe ønske om å skrive denne romanen. Det var en kompis av meg som overtalte meg til å gjøre det, sier forfatteren fra Ålesund.
Familiesorg
«Liten» forteller historien om hva som skjer når lille Cecilie mister livet, tretten måneder og seksten dager gammel.
Om hvordan sorgen påvirker familien, først og fremst broren, bokas Nils Øivind som er fem år når det skjer. Som voksen tenker han på hvordan livet til lillesøsteren ville sett ut, hvem hun ville vært som voksen. Og ikke minst: Hvordan hans eget liv er blitt.
Bindestreken
Historien skjer i Ålesund. Vi leser om Aspøyskolen, området rundt Steinvågen der forfatteren og familien bodde i blokk før de flytta til Kleivane i Skarbøvika. Om Maria, som er forelska i Nils Øivind, en forelskelse han ikke tar inn. Om en tur broren David tar ham med på til Roma sammen med datteren sin, der det skjer uforutsette ting.
Romanen er bare halvveis selvbiografisk, forteller Haagensen.
– Jeg ville fortelle om Cecilie, og bruke hennes navn. Gi henne en historie, et sted å eksistere. Men jeg ville ikke at hun skulle være aleine, derfor bruker jeg mitt eget navn. Uten bindestrek, for å skape litt distanse.
– Men jeg har ingen bror, og foreldrene heter ikke det samme som mine. Ikke har jeg vært i Roma heller. Denne boka forteller ikke vår historie, presiserer han
Husker ingenting
Forfatteren husker ingenting fra det som skjedde da søsteren døde. Bare at han var trist, og at det var mange folk der. De har fortalt at han dro ut for å leite etter Cecilie, og at han sa han fant henne.
– Men det ville blitt en for søtladen historie å ta med i en slik roman, derfor har jeg heller prøvd å vise hvordan en slik hendelse, som lammer hele familien, kan påvirke et barn, rent fysisk. Den lille gutten blir sengevæter, han skiller ikke mellom høyre og venstre, greier ikke å kle på seg. Den lille gutten vokser opp og blir en passiv liten mann. Liten og sårbar. Han sliter med alle tankene. Men om det er fordi han tenker mer og mer på Cecilie, eller at han kanaliserer tankene på Cecilie fordi han sliter, vet ikke forfatteren.
– Det er høna og egget, ikke godt å si hvordan det ene påvirker det andre.
Null støtteapparat
Støtteapparatet rundt dem som mister et barn er større i dag, mener Haagensen.
– Den gang var det ikke noe tilbud om psykologhjelp, verken til foreldre eller barn. Ingen par- eller familieterapi. I dag er det heldigvis annerledes. Og folk flest er mye mer åpne om sine kriser og psykologiske problemer, det er mer akseptert å gå til psykolog og å bruke medisiner.
Syk
Etter å ha satt i gang med sitt første romanprosjekt på 12 år, gikk Haagensen i svart. En stund fryktet han at det var «Liten» som hadde gjort ham syk.
I stedet skrev han diktsamlingen «God dag, god natt», og med den ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris. Så ble han bedre, og fullførte romanen. Men å gi ut «Liten» ble tøffere enn han trodde. Og anmeldelsene som er kommet til nå er både gode og dårlige.
Skriver med hjertet
Han føler ikke at denne boka er mer personlig enn andre ting han har gitt ut. Han skriver med hjertet og det han selv føler for å skrive om.
«Liten» har heller ikke vært noe prosess han føler seg bedre etter å ha greid å gjennomføre.
– Jeg tenker mer på det tekniske, og tenker at jeg sikkert kunne gjort det bedre. Men andre opplever det kanskje annerledes. Foreldrene mine fikk tidlig lese manus, og de likte det. Faren min ønsket seg 100 sider til, smiler Haagensen.
