– Det er Fosnavåg som får unngjelde. Det er en litt hemmelig historie, men den er selvopplevd, sier Herborg Kråkevik, og snakker om kabaretnummeret «Noah» som hun fikk komipris for tidligere i høst.

Komipris fikk hun også for hele forestillingen, «Kjære landsmenn».

I dag vises den i Ørsta kulturhus, og torsdag på Arbeideren i Ålesund.

Irriterende

– Å, jeg gleder meg til å komme til Ørsta og Ålesund. Det er de to fineste plassene å lande med fly, sier Kråkevik.

– Hva syns du om sunnmøringene, da?

– De er et geskjeftig folkeslag som holder hjulene i gang og får mye gjort. Litt sånn som danskene som heller ikke sløser med pengene. For alle oss andre av det mer hjelpeløse og late slaget, er det litt irriterende. Jeg er full av respekt for sunnmøringer, sier Kråkevik.

Hjemvendt

For et år siden vendte hun hjem til gamlelandet, etter åtte års utlendighet i København. Kabareten «Kjære landsmenn» hadde premiere på Det Norske Teatret i Oslo i november 2011. Hun kaller det en kjærlighetshistorie. Hennes Norge sett utenfra.

– Jeg starter kabareten med å si hvor glad jeg er for å slippe å bo i Norge, sier Kråkevik.

– Men jeg mener det motsatte. Selv tenkte jeg forestillingen som et slags brev til gammelkjæresten. Den skulle være varm og fin og full av hjemlengsel. Det ble ikke veldig spennende. Jeg er veldig glad for samarbeidet med Kjetil Bjerkestrand. Han ville jeg skulle være mer kritisk, sier Kråkevik.

Bjerkestrand er musikalsk leder og arrangør.

Jon Fosse

Hennes eget favorittnummer varer i 15 minutter og handler om Mette-Marits jul på slottet.

– Hun får besøk av Jon Fosse og en nisse. Jon Fosse har jeg alltid drømt om å parodiere. Mange tror det er vanskelig, siden han sjelden sier noe som helst. Jeg mener det må være lov å gjøre et forsøk, sier Kråkevik.

Kabareten har nok musikalske innslag til å fylle plata «Alltid i mitt sinn». Som i «Always on My Mind». Hun synger A-ha også. «Jaktar høgt og lågt» heter det da.

– Forestillingen treffer nok noe i nordmenn. Vi er et folkeslag som, enten vi vil eller ikke, blir rørt av å se fjellene hjemme.

– Og så tror vi at danskene liker oss veldig godt. Men det er bare fordi de misliker svenskene enda mer, sier Kråkevik.

– Hva mener du er det beste og verste ved nordmenn?

– Det beste er mildheten overfor andre. Mange har det så godt at de også har overskudd til andre. Overskuddet er samtidig det verste. Vi har det så godt at vi hisser oss opp over bittesmå ting.

– Jeg var så takknemlig for alt da jeg flyttet tilbake til Norge. Det har jeg nesten glemt, sier Kråkevik.