– Det jeg vil at alle skal ta meg seg herfra i dag, er å tenke at gebrokkent norsk ikke er noe negativt. Det er en ressurs. Det betyr at dette mennesket mest sannsynligvis kan et helt annet språk flytende.

Skuespiller og aktivist Iman Meskini samlet elever fra Kolvikbakken og Skarbøvik ungdomsskole, sammen med Borgund-, Ålesund- og Akademiet videregående skole, på et fullstappa Terminalen Byscene i Ålesund.

Det bare få uker etter at kommunen måtte stenge kommentarfeltet på sin egen Facebook-side, da de annonserte at Tinashe Williamson kom til Ålesund for å snakke om rasisme og antirasisme.

I 2022 havnet Iman på Forbes sin europeiske «30 under 30»-liste, under kategorien «social impact» eller sosial innflytelse, som en av de 30 mest innflytelsesrike under 30 år i Europa.

I begrunnelsen skrev juryen at 27-åringen er på listen blant annet for å ha startet diskusjoner om representasjon av muslimske ungdommer i Norge og andre vestlige land.

Som muslim med «aner fra et annet land enn Norge» er Iman opptatt av å vise at forskjeller gjør oss sterkere.

Foto: Mona Schanche

Stereotypier vs. fordommer

– Det blir sagt at samfunnet vårt blir mer og mer mangfoldig. Det vil si at vi kan se større forskjeller på mennesker og grupper i samfunnet, noe som kan føre til at vi setter enkelte mennesker i båser basert på stereotypier vi har til dem.

Iman tegner et viktig skille mellom stereotypier og fordommer. Stereotypier i seg selv, er ikke nødvendigvis negativt:

– Det ville vært fysisk umulig å møte hvert enkelt menneske med helt blanke ark, uten noen som helst tanker om hvordan det mennesket er. Men det viktige er at vi blir bevisst på hvilke stereotyper vi har, og hvorfor.

Et eksempel er at alle ungdommer på bygda er rånere. Stereotypier kommer ofte fra det andre har fortalt oss, fremfor det vi har erfart selv, forklarer Iman.

Hun treffer ofte mennesker som ikke kjenner en eneste muslim, men mener at de vet alt om muslimer, sier hun. For eksempel gjennom medias fremstilling av enkelte muslimer.

– Et annet eksempel er at mange blir overrasket når de hører meg snakke, for de synes at jeg snakker så godt norsk. Det betyr at mange har stereotypien om at mennesker som meg snakker dårlig norsk.

Iman Meskini på scena under foredraget. Foto: Aleksandra Olsen

Ulikheter til styrker

Iman sier at det ikke gjør noe å ha stereotypier, men at man må passe seg for når disse glir over i å være fordommer. Hun forklarer at stereotypier er en tro som kan endre seg, mens fordommer ikke forandres like lett.

– Hvis jeg har en stereotypi om en gruppe mennesker, men møter et menneske fra den gruppa som er helt annerledes enn jeg har trodd, klarer jeg å tenke at «kanskje ikke alle disse menneskene er som jeg trodde». Men hvis det er en fordom tenker jeg at det mennesket er et unntak, mens alle andre jeg ikke har møtt enda fortsatt er som jeg tror.

Derfor mener Iman at fordommer er mye farligere enn stereotypier. Fordommer brukes ofte som et skille mellom «oss» og «de andre».

– Det gjør at vi vurderer handlinger som bevis på fordommene. Hører vi om en terrorist med muslimsk bakgrunn som gjør en kriminell handling, har vi lett for å si at terror er en del av hans religion og ideologi. Men dersom en terrorist er etnisk norsk har vi lettere for å tillegg spesielle personlighetstrekk, som «han er syk» eller «han er mentalt ustabil».

– Gjennom dialog kan vi skape forståelse, respekt og toleranse ved å møte nye mennesker med blanke ark. For vi er egentlig mye likere enn vi tror. Vi må bruke våre ulikheter til styrker, og bygge et samfunn med rom og plass til alle, oppfordrer Iman.