Han veit ikke om han skal våge å si det høyt, med så mange feststemte romsdalinger rundt på alle kanter, men Svein Vegard Langeland er moldejazzdebutant. Det var utelukkende én mann som fikk han til å kjøpe billett til Romsdalsmuseet denne torsdagen, og det legger han ikkje skjul på. Konserten med Gregory Porter blir bare for ventetid å regne. Man leiker ikke Robert Plant-fan - slik er det bare.

Jazza oppvarming

Jazzvokalisten Porter og bandet hans får på den andre side mange til å småtrippe og synge med fra regnvåte tuer.

-Det føles som jeg er i en liten jazzklubb, i Harlem; så la oss reise til Harlem, sier Porter. Publikum jubler for at de får lov til å bli med på turen sammen med den amerikanske vokalisten. Det blir ei reise med jazz, soul og gospeltoner på anlegget.

-Det er ei god rytme her i Molde, roper Porter. Og får publikum akkurat der han vil ha dem. I den intime jazzklubben, der lufta står stille og svetta renner av veggene. Med litt fantasi er det nesten så en kan mane bildet fram blant klamme allværsjakker med sponsormerker og ryggsekker med ekstra klesskift.

Mannen og stemma

-Jeg var på Bergensfest i fjor for å høre Robert Plant. Da jeg fikk høre at han skulle til Molde, måtte jeg bare kjøpe billett, sier Svein Vegard Langeland fra Spjelkavika. Det er nesten så han kan ligge våken ennå om natta, fordi han ikke fikk med seg gjenforeningskonserten med Led Zeppelin i London i 2007. Det var rett nok 20 millioner andre som også hadde lyst på en billett, men like fullt; bittert var det.

Langeland håper han får noen drypp av Led Zeppelin-materialet også på kveldens konsert, men han er innforstått med at det vel så gjerne ikke kommer noe fra den epoken. Om Mr. Plant hadde stått mutters aleine på scena, kun han og stemma, hadde Langeland likevel møtt opp.

-Hva er det med Robert Plant, da?

-Det er stemma. Måten han opptrer på. Tilstedeværelsen. Alt egentlig, svarer Langeland. Men kunne han velge, ville han definitivt gått for en Led Zeppelin-gjenforening. Stemma til Plant. Gitarriffa til Jimmy Page. Og trommesoloene til John Bonham. Ja, dersom man kunne vekke opp folk fra de døde. Og det kan man. Når man drømmer seg bort i musikken.

Åpent jazzsinn

Like før Plant & The Sensational Space Shifters skal på scena, står May-Ann Bruun og tripper sammen med ektemannen Arnfinn Eidhammer. De er rette generasjonen for å ha fulgt Robert Plants karriere.

-Jeg håper bare han går på scena snart, så jeg kan få med meg fem minutt av konserten, sier Bruun. Og kikker på klokka. Hun må snart springe, for å rekke konserten med Joshua Redman, som hun skal høre for tredje gang. Det blir i alle fall fem konserter i løpet av festivalen, så hun må kunne kalles en ihuga jazzer. Hun har fått med seg Tigran Hamasyan, og Joshua Redman, Daniel Herskedal og Melissa Aldana gjenstår.

-Jeg ble oppmerksom på at jeg kun hadde billetter til mannlige artister, og fant ut at jeg måtte få med meg en kvinnelig artist også. Jeg aner ikke noe om henne, men det blir nok bra. Jeg stiller med et åpent sinn. Det er bedre å stille med et åpent sinn, enn "hol i haudet", som en mann sa, sier Bruun, og flirer godt.

Fantastisk artist

-"Stairway to heaven" - den ligger blant topp tre låter som noensinne er laga, visste du det, sier Odd Sverre Nilssen fra Ålesund. Han er på konsert sammen med broren Lars Erik og kompiser for å oppleve stjerna i Molde. Lars Erik er såre enig i påstanden til broren. Låten er rett og slett et mesterstykke. Punktum.

-Jeg har hørt Plant før, men ikke med denne konstellasjonen. Det blir interessant å høre, sier Lars Erik.

Også Erik Kursetgjerde fra Sykkylven ser fram til konserten. Han er ikke av blodfan, men syns det er på sin plass å benytte sjansen til å høre en av de store stjernene gjennom tidene.

-En veit jo ikke hvor lenge han kommer til å fortsette, og jeg tror det blir en opplevelse. Det er nok ikke alle som tenker over hvor stort det faktisk er å få Robert Plant til Molde, slår Kursetgjerde fast.

Ikke lenge etter lyder taktfaste trommeslag fra scena - og hyllesten kan begynne.