Han er ikke den mest kjente kunstneren i Widerbergfamilien.
Men multimediakunstneren, som er utdanna komponist og musiker, har holdt ei rekke separat- og kollektivutstillinger, med polarlyset og polare landskap som hovedtema. Nå, som for 10 år siden, holder han utstilling sammen med faren, Frans Widerberg.
Solsnø
Et stort, blendende hvitt bilde med motiv fra et snødekt Rondane fanger blikket når du kommer opp i salen der Thomas Widerberg stiller ut. Fra høyttaleren strømmer rolig, sfærisk musikk, som akkompagnerer stillheten og det endeløse.
– Da jeg holdt på med musikk på heltid, misunte jeg faren og broren min som kunne male mens de hørte på og lot seg inspirere av musikk. Nå bruker jeg musikken bevisst som en del av utstillingsopplevelsen. Og jeg ser nok mye musikk i motivene jeg fotograferer, sier han.
Stillhet
Her er det motiver fra Rondane, fra Svalbard, fra Lhasa i Tibet og Gobiørkenen i Mongolia. – Jeg liker stillheten, ensomheten. Ikke den triste ensomheten, men den herlige, den selvvalgte. Det er så mye støy rundt oss, mener Widerberg, som har arbeidsplassen sin i Oslo og bor midt i gryta.
Fotograf
Musikk har han holdt på med siden 10-årsalderen. Og som komponist har han laget musikk til teater, film og multimediaprosjekter. Fotointeressen kom seinere.
Nå jobber han primært som fotograf, blant annet med avfotografering av kunst og design av bøker og kataloger til kunstutstillinger. – Disse bildene er hobbyen min, en hobby jeg har brukt mye tid på i det siste, forteller Widerberg, som tar seg av alle leddene i prosessen sjøl, fra å fotografere til å ramme inn svære bilder på skjøre lerreter.
Bearbeider
Utgangspunktet for bildene på utstillinga i kunstforeninga er fotografier, som så bearbeides videre med billakk og oljemalingsverniss.
– Med matt spray framhever du tåka, det slørete. Med blank lakk får du fargesmellen, eller det sorteste av det sorte.
Som øyet ser det
Ett av bildene på utstillinga viser Ullern kirke tatt fra Frogner. Men Ullernåsen og bebyggelsen rundt er fjernet. Den vakre lille kirka lyser i et ellers svartmalt område.
– Mens øyet har en egen evne til å filtrere bort det som ikke er interessant, blir alt med på et fotografi, og forstyrrer det man egentlig ville ta bilde av og fokusere på.
Å fjerne disse elementene fra det reelle motivet er et interessant prosjekt, synes Widerberg.
Far og sønn Widerberg stiller ut sammen i kunstforeninga, som de gjorde det for i 2001.
– Hva synes faren din om bildene dine?
– Far er min største fan, uansett hva jeg gjør. Men han sier han liker dem veldig godt, smiler den beskjedne kunstneren.