– Vi pleier å si at vi har den minste bilen og det minste teltet, men også det minste vettet, sier Leif Sylte, eller «Onkel Leif» som han kalles av venner og kjente.

– Du må være passe gal for å kjøre i en sånn bil, for noen komfort har den ikke, sier ålesunderen.

For to år siden fant han ut at han ville på biltur med Tom Daniel Hansen Sylte, som han er onkel til. De to hadde bare ett mål med turen – å reise til Paris for å kjøpe et par is. Reisen gjorde de i en Smart Fortwo Cab. Selv mener de at dette må være en av verdens minste biler.

Duoen har til nå vært i elleve land med denne bilen. I fjor gikk reisen til Øst-Europa. Da kjørte de til Stockholm og reiste videre med båt til Estland, gjennom Latvia, Litauen, Polen for så å kjøre til Tyskland/Berlin.

– Vi skulle til Berlin for å kjøpe en berlinerbolle, for det måtte vi jo ha, sier Sylte.

Duoen opplever at den uformelle reisemåten gjør at de lettere kommer i kontakt med folk.

– Vi får opplevd så mye når vi reiser slik, og møter på mange hyggelige folk. Det er mye humor, men også triste ting. I Polen snakket vi med soldater og flyktninger fra Ukraina.

Tom Daniel og «Onkel Leif» på tur. Foto: Privat

Sylte slår et slag for bilferiene.

– Når vi kan klare å reise med en så bitteliten bil, så må folk kunne klare reise med andre biler.

Sylte sier de får med seg alt de trenger i den lille bilen, men kaller pakkingen en historie for seg selv. Mange kommenterer at de må være gode i Tetris. To ting prioriterer de likevel alltid å ha med på turen:

– Vi har med telt og sovepose, så vi klarer oss alltid. Vi overnatter på alle mulige slags måter, og har sovet i telt uten liggeunderlag, men også i suite.

I juni er det tid for ny biltur. De vet ikke stort mer enn at målet er å komme til Afrika.

– Vi vil til Marrakesh i Marokko, men mer enn dette er ikke planlagt. Å ikke ihjelplanlegge turene, er en del av konseptet. Vi setter en grovplan, men halve moroa er å kunne finne på ting underveis. Når man ikke planlegger så mye blir man heller ikke så skuffa når ting ikke går akkurat som planlagt. Jeg føler meg aldri så fri som når vi er på tur.

Samtidig pleier reisene også å byr på utfordringer.

– Vi rota oss vekk i Paris. Det var ikke så enkelt å kjøre i den berømte rundkjøringen Triumfbuen med en så liten bil, de største bilene virket å ha forkjørsrett.