Sylvet på bunaden verkar kanskje som ein liten detalj. Men det ikkje berre staseleg og fint å sjå på – sjølv den minste komponenten i ei sylje har hatt ei djupare symbolsk tyding ein gong i tida.

Religiøs symbolikk

Mykje av det folk har trudd om dei ulike typane sylvpynt har berre blitt formidla munnleg og finst ikkje i skriftlege kjelder. Det ein kan seia med visse er at store delar av det har religiøst opphav.

– Alt høyrer ikkje til kristendommen, men ein del voks fram i periodar då han stod sterkt i landet. Noko har òg tilknyting til naturreligionar, altså tru frå før norrøn tid, fortel Jørgen Sando til Nynorsk pressekontor. Han driv Gullsmed Sando, ei av dei eldste bedriftene i Rjukan og produserer sylv til ulike bunader.

Sjølve halssylja til venstre i bildet tek form av to krossar, med tre dropar som heng. Krossen symboliserer kristendommen, og dropane symboliserer mange stader i landet treeininga, Faderen, Sonen og Den Heilage Ande. Bunaden frå Sogn har fargesteinar, noko som var typisk for folkedrakter på Vestlandet. Maljelenkja til høgre har eit spyd i kvar ende. Foto: Kari Hamre / NPK

Motar kom og gjekk

Alle krusedullar og utsmykkingar symboliserer ikkje det same alle stader i landet. Noko som hadde stor betyding i Telemark, hadde kanskje ikkje nøyaktig same betyding på Sunnmøre.

– Sylvet er forskjellig frå aust til vest, og det er veldig spennande å sjå på dei ulike motane. Det gjev eit visst bilde av dei ulike tidsperiodane i ulike geografiske område.

Trendane kom og gjekk før i tida, akkurat som i dag. Ofte påverka dei kvarandre. Sando seier at dette for eksempel er tydeleg for sylvet som høyrer til i Tinn kommune.

Tinn ligg i Telemark, men rett nord om fylkesgrensa ligg dalføra Numedal og Hallingdal i Viken.

– Bunaden frå Tinn liknar meir på draktene ein gjekk med i Hallingdal og Numedal, enn dei andre telemarksbunadene. Det er fordi folk reiste meir over fjella, enn dei reiste nedover i Telemark. Motebildet fylgde med dit folk reiste.

Aust-vest-skilje

Ulike stader i landet hadde ulike klestradisjonar. I vest var det vanleg å ha fargesteinar innlema i bunadssylvet. Det var det ikkje tradisjon for i aust. Likevel kunne ein lenge finna fargesteinar i sylvet i Hallingdal nord for Geilo.

– Aust i Agder og vest i Telemark har draktskikken mange fellestrekk. Frå Vest-Telemark har ein glidande overgang til Odda og Hardanger, meir på bunaden enn på sylvet riktig nok, men på denne måten kan ein finna ut kven som har vore i kontakt med kvarandre, seier Sando.

Historia til draktsylvet strekker seg langt tilbake i tid, og sylv har ikkje alltid vore hovudmaterialet.

– Til dømes blei messing brukt av dei som ikkje hadde tilgang eller råd til sylv. Ofte var det av praktiske årsaker ein gjekk med det, som å halda skjorta saman. Då fungerte messing like godt.

Symmetri

Mange av syljene inneheld symmetri som er deleleg på anten tre eller fire.

– På 60-70-talet reiste far min Kolbjørn rundt i Telemark og samla inn kunnskap om bunadsylv. Han fekk vita at det som er deleleg på tre, skal føra tankane til den kristne treeininga, altså Faderen, Sonen og Den heilage ande. Det som er deleleg på fire, skulle føra tankane til å vera takksam for det ein hadde fått. Dei fire inndelingane skulle representera dei fire himmelretningane, nord, sør, aust og vest

På bunadssylvet som høyrer til sognebunaden er det mykje gløymd symbolikk. Den store sylja til venstre i bildet tek form av ein sirkel som er nærmast eit ur-symbol ein ser gå att i fleire kulturar i Europa. Den store ringen har tolv skåler, og den inni har seks. Slik partalssymbolikk er typisk for mange av syljene. Ofte er tala delelege på anten tre eller fire. Tvers over sylja går tonna ein festar til skjorta med. Stølebeltet øvst i bildet var tradisjonelt symbolet på ei gift kvinne. Foto: Kari Hamre / NPK

Livssymbol og sverd

Visse motiv er særs gamle. Sirkelen er eit døme på eit slikt motiv, og ein kan sjå han på draktsylv frå heile landet.

– I nesten alle sivilisasjonar har sirkelen vore eit symbol på æva. Han har inga byrjing og heller ingen ende.

Men ein treng òg noko å festa dei runde syljene med. Her kjem det ein kallar ei tonne inn i bildet. Den spisse tonna som går på tvers av sylja symboliserer i mange drakttradisjonar eit sverd.

– Sverdet heng saman med mellomalderkulturen i Europa. Sverdet blei eit synleg teikn på at ein hadde ordets makt. Ei anna tolking er at om ein har sverdet, altså ordet, har ein medvit. Har ein medvit, er ein i live, men ein dag tek det slutt. Der kjem sverdet inn og kuttar over livssirkelen, og her kjem trua inn i denne sylja òg, fortel Sando.

Kjønnsdelte syljer

Nokre av syljene høyrde spesifikt til menn eller kvinner. Byggkornsringen frå Telemark er eit eksempel på det skiljet. Han har spisse anheng som symboliserer korn. Sando fortel at det skal representera fruktbarheit, og at ein reknar det for å vera ei feminin sylje.

– Men i utgangspunktet er sylja bygd på ein hornring, som er ei maskulin sylje og utsmykkinga representerer horna på ein stut. Nokon har ein gong i tida pimpa opp sylja med korn, og skapt ei ny kvinnesylje.

Mange syljer har òg anheng i form av lauv og skåler. Desse symboliserer òg fruktbarheit og ting som gror.

– Nokre av syljene har fungert som amulettar og verna mot vondskap. Det kan me jo flira litt av i dag, men me tenker kanskje ikkje over at me har eit liknande moderne konsept i dag som seier at om me trur på at noko verkar, så gjer det kanskje det. Den effekten kallar me placebo.

Produksjon av stølebelte hjå Sylvsmidja på Voss. Tradisjonen med at det berre er gifte koner som ber stølebelte har halde seg godt inn i moderne tid på Voss .– Før var det mykje som skilde ei gift frå ei ugift jente. Stabbursnykelen er eit anna døme på det. Det var berre husfruene på gardane som bar dei, seier Maria Gjerstad. Foto: Tore Meek / NTB / NPK

Typisk vestlandsk

Glibbsyljene, eller ansiktssyljene som dei òg heiter, har sterk tilknyting til Vestlandet.

– Desse var det opphavleg smedar i Bergen som smidde. Då folk var ute på handel, kjøpte dei gjerne med seg slike syljer heim. Slik har ansiktssylja blitt vanleg på Vestlandet, og ein kjenner henne òg under namnet «vestlandssylje», fortel Jørgen Sando.

Men det er ikkje berre syljene som er smidde av sylv. Det er mange komponentar som gjer ein bunad.

– Nokre bunader har eit belte som høyrer til, og det har stølar på seg. Frå gammalt av var det ungjenter gjekk med perlebelte. Stølane fekk dei først etter at dei blei gifte, fortel Maria Gjerstad, marknadssjef i Sylvsmidja på Voss, som leverer sylv til bunader frå heile landet

På stølebelta finn ein òg ulike typar symbolikk. Nokre stølar har til dømes ein kross, som representerer kristendommen.

– Me har òg ein type sylje me kallar for hjartesylje, og ho representerer jomfru Maria. Her har hjartet fleire betydingar. For det første er det knytt til det reine hjartet hennar, men det symboliserer òg kjærleik.

Bunadssylv blir pakka inn i øskjer hjå Sylvsmidja på Voss før dei går ut til kundane. Her er ei halssylje med tre dropar. Mange syljer har ein treeinig symbolikk som igjen skal symbolisera den kristne treeininga Faderen, Sonen og Den heilage ande. Foto: Tore Meek / NTB / NPK

Kleda som personleg bank

Det er ulike forklaringar på korfor ein gjekk med sylv på kleda. For det fyrste var det eit statussymbol.

– Om ein hadde råd til å pynta kona si med mykje sylv, kunne ein visa at ein var ein driftig bonde og at det var verdt å lytta til det ein hadde å seia, seier Jørgen Sando.

Før bankvesenet blei ordentleg utbygt i Noreg, hadde ein heller ingen stad å gjera av dei mest verdifulle sakene sine i tilfelle noko uventa skulle skje.

– Bøndene måtte setta pengane frå det dei produserte på garden i noko som ikkje ròtna så lett. Sylv kunne dei ikkje eta, men dei kunne få ein god pris for å selja det.

Dersom noko på garden skulle brenna ned, eller om ein blei rana, hadde ein noko av verdi ein kunne selja. Og det er ein av grunnane til at dei gjekk med alle verdisakene festa til kleda.

– Dette gjeld òg samane. Mange av dei hadde ein nomadisk livsstil og flytte på seg over store område. Dei kunne ikkje ha med seg svære kister med verdisaker, så dei bar verdisakene på seg dei òg.

(©NPK)