Det er til helga det skjer. Volda og Spjelkavik kyrkjekor presenterer Bachs populære verk med solister og orkester i Volda og Spjelkavik 10. og 11. desember.

— Jeg kjente det i halsen for noen dager siden. Småirritasjon, og da gjelder det å ta hensyn. Holde seg tørr på beina. Huske skjerfet. Og en skje bakteriedrepende honning hver dag, sier Bjørn Eriksen, korveteran i Spjelkavik kyrkjekor. Han får sin honning fra Moldova, via svigerdatteren.

— Du vet at honningen må være helt naturlig og ikke varmebehandlet? Mine foreldre i Leipzig har egne bier, så vi får masse naturlig honning fra byen der Bach skrev Juleoratoriet. Den må jo være bra, placeboeffekt eller ikke. Honningen fra Moldova er sikkert like bra, ler Andrea Hunger (41), medlem av Spjelkavik kyrkjekor siden 10. november. Altså for mindre enn en måned siden.

— Publikum har ingenting å frykte når det gjelder stemmene i koret. Hvis min stemme svikter, vet jeg at naboen synger videre. Men for meg personlig vil det være en katastrofe å ikke få synge. At koret synger Juleoratoriet er en viktig grunn til at jeg har blitt med, forteller Hunger, opprinnelig fra Tyskland.

Meditasjon

– Jeg har sunget stykket før. Selvsagt har jeg det, jeg er jo fra Leipzig, byen der Bach hadde base store deler av livet, og der han skrev sine viktigste verker, som Juleoratoriet. Der er stykket en selvsagt del av oppveksten. Å synge Juleoratoriet selv er likevel noe annet, det oppdaget jeg som voksen. Det blir som meditasjon, sier hun.

— Jeg gleder meg til å synge, og gruer meg til sangen tar slutt. Jeg tror det vil føles trist etterpå. Som tomheten etter en eksamen du har forberedt det til. Hva nå-følelsen. Trøsten er at det er jul hvert år, og at vi får synge Juleoratoriet igjen til neste år. Jeg blir aldri lei dette stykket. Musikken står på i bakgrunnen hele tiden, som når vi spiser hjemme. Datteren min på nesten 13 år utbrøt forleden: Skal du virkelig synge noe så fint!

— Ingen jul uten Juleoratoriet, sier Bjørn Eriksen.

— Jeg blir så begeistret over den innstillingen der, her i Ålesund. Dette blir bra, sier Hunger.

Tradisjon

Med tysk som morsmål har hun en viss fordel når Bach skal synges. Heftet er på 170 sider med tekst og noter.

— Men dere nordmenn uttaler faktisk flere av ordene slik Bach ville ha sagt dem, og ikke slik vi sier det på moderne tysk. Ordet «stein» er et eksempel, sier Hunger.

Bachs Juleoratorium har en helt egen posisjon blant all julemusikk, både i Norge og internasjonalt, sier Ola Eide, kantor i Spjelkavik kyrkje.

– Bach har sin egen stil, og han er høydepunktet i barokken. I 100 år etterpå ble både han og barokkmusikken med Juleoratoriet umoderne og glemt, før musikken ble gjenoppdaget og fikk nytt liv. Framføringene av Juleoratoriet har vært preget av smak og behag opp gjennom historien. I våre dager er målet gjerne å presentere Juleoratoriet slik Bach ville ha gjort det, forteller Eide.

Volda og Spjelkavik kyrkjekor har med seg solistene Ragnhild Engeset, Ragnhild Eide Akslen, Tøge Talle, Alf Vatne og en gruppe ungdomssangere med Louise Engeset i spissen. Bert Handrick er dirigent og Ola Eide organist. Ålesund strykekvartett er en del av orkesteret.

Lykke

— I år framfører vi de tre første kantatene samt den siste. Da har vi på tre år sunget oss gjennom hele Juleoratoriet, og er sånn sett klar for det store Luther-jubileet i 2017. Da skal vi for første gang presentere hele Juleoratoriet, men fordelt på flere konserter. I 2017 er det 500 år siden Luther slo opp tesene på kirkedøra i Wittenberg, og startet reformasjonen, forteller Eide.

— Hva er det med Juleoratoriet som har gitt stykket et så langt liv?

— Det er Bach. Enkelt og greit. Bach var noe helt for seg selv. Han var den store som alle etterpå har måttet forholde seg til, og Juleoratoriet har ingen musikalske svakheter. Det er evig aktuelt, sier Eide.

Korsanger Bjørn Eriksen er enig:

— Jeg blir bare mer og mer grepet av dette stykket jo oftere jeg hører og synger det. Jeg blir rørt bare jeg snakker om det, for jeg vet hvordan det er å stå midt i musikken og kjenne teksten, og vite hva som kommer. Det skjer allerede fra starten, med ordene «Jauchzet, frohlocket! auf, preiset die Tage». Jeg tror vi som synger går inn i en egen Juleoratorie-boble.

— Er det lykke?

— Ja.