Psykologen ser det i jobben hele tiden: Utslitte småbarnsforeldre som i lang tid har forsøkt å følge alle rådene fra ulike fagfolk om hvordan de best kan utøve rollen som mamma eller pappa. De evaluerer seg selv kontinuerlig, og ofte føler de at de kommer til kort.
– Det å være mamma eller pappa blir for mange forbundet med prestasjon. Noe som skal perfeksjoneres. Følelsen av å mislykkes blir en kilde til indre stress og dårlig samvittighet. Det skaper tvil om egen evne til å være omsorgsperson, forteller Ingvill Engvik Øvsthus.
Hun er psykolog i Klinikk Partum, en psykologklinikk som spesialiserer seg på kvinnehelse, svangerskap og småbarnstid.
Sammen med to kolleger har hun skrevet ytringen «Slutt å gi foreldre dårlig samvittighet!», som ble publisert på nettstedet psykologisk.no.
«Vi møter jevnlig foreldre som beskriver tilknytningen som noe som kan gå i stykker ved et feiltrinn eller to fra dem. Hver dag blir en test på dem som omsorgspersoner og hvordan det vil gå med barnet deres i livet», skriver psykologene i innlegget.
– Ikke en fasit
Øvsthus understreker at det er viktig å gi foreldre kunnskap om betydningen av trygg tilknytning mellom foreldre og barn og hvordan foreldre kan møte barns følelser og behov på en god måte.
Psykologen opplever imidlertid at for mange foreldre blir dette en fasit som er umulig å følge til enhver tid.
Derfor er hun opptatt av at fagfolk nyanserer rådene og formidler at de er ment som et utgangspunkt.
– Kunnskapen er fin å styre etter, men det er ikke en fasit som du skal bruke hver kveld for å sjekke om du har gjort alt riktig. Vi som fagpersoner har et ansvar for å formidle at vi er foreldre, vi jobber ikke som foreldre, selv om det kan være hardt arbeid.
Dagens syn på barneoppdragelse gjør barna mindre robuste, mener psykolog
Klokken bikker snart syv om morgenen, og i rekkehuset utenfor Trondheim smører Marion Iren Larsen (32) frokost til barna på 5 og 1 år.
Det er en regnfull onsdag, og om litt skal eldstemann leveres i barnehagen før turen går videre til jobb. Ettåringen er syk og skal være hjemme med mormor.
Avhengig av å sjekke med ekspertene
Helt siden hun ble mamma for første gang, har Larsen brukt mye tid på å søke opp informasjon om hvordan være en best mulig forelder.
I starten følte hun at det ga henne verdifull kunnskap. Tobarnsmoren meldte seg på webinarer, kjøpte bøker og leste alt hun kom over av artikler. På et tidspunkt bikket det over, forteller hun.
– Jeg ble avhengig av å sjekke med ekspertene om det jeg gjorde, var riktig. Svarene jeg fant, føltes ofte uoppnåelige. Mestringsfølelsen og selvtilliten ble lavere. Skamfølelsen og maktesløsheten ble større.
Å alltid møte barnas følelser med ro, forståelse og tålmodighet (validering, journ.anm.) synes imidlertid Larsen er noe av det vanskeligste med foreldrerollen.
Hun beskriver et typisk eksempel i hverdagen slik:
– Sønnen min blir, som alle andre barn, sint innimellom. Jeg klarer som regel å møte ham med ro og bruker god tid på å være i hans følelser. Han roer seg, og det virker som det går bra – alt etter oppskriften så langt. Det har imidlertid tatt enormt mye krefter fra meg, men jeg tenker likevel: «Yes, jeg klarte det!» forteller hun.
– Så går det en time, og et nytt raserianfall oppstår. Da er det ikke alltid så lett å samle opp mer energi. Når det tredje raserianfallet kommer, er jeg helt utslitt av å være tålmodig. Da går det fort fra 0 til 100. Og så bekymrer jeg meg fordi jeg er blitt irritert og sint, som man jo helst ikke skal være. Og da har jeg liksom feilet stort.
Psykolog mener vi har glemt noe avgjørende i møte med barn og unges følelser: – De voksne kan trygt bruke sunn fornuft.
I Kongsberg er Stine Lind (32) nettopp kommet hjem fra jobb. På veien har hun hentet sønnen i barnehagen, og de har snakket om brannøvelsen han har vært med på.
Mens middagen lages, ser treåringen på YouTube og søsteren på 11 måneder gnager på en brødskalk. Så er det tid for å spise.
– Flaut ikke å få det til
Flere ganger om dagen kjenner Lind at hun ikke strekker til som mamma.
– Når jeg har jobbet ti timer, og ungen min er den siste som blir hentet i barnehagen, får jeg vondt av ham, sier hun.
– Så kommer vi hjem, og jeg lager fiskeboller til middag fordi det er raskt og enkelt, men da får jeg dårlig samvittighet fordi det er prosessert mat. Etterpå får han lov til å se på Paw Patrol i stedet for at vi leser en bok, fordi jeg er sliten etter en lang dag. Det blir også feil.
Hun synes det er vanskelig å navigere i jungelen av råd og anbefalinger omkring oppdragelse.
– Det er så innmari mange regler for hva man skal gjøre og ikke gjøre. Ekspertene får det til å virke som at dersom man ikke behandler foreldrerollen som en fulltidsjobb hvor en presterer på alle plan, har du feilet. Det er flaut når man ikke får det til.
– Kjenner du ofte på prestasjonspress?
– Jeg kjenner ikke på noe annet. Når jeg tar et valg, tenker jeg alltid: er dette riktig, eller vil det få følgefeil? Jeg evaluerer meg selv hele tiden og har dårlig samvittighet nesten uansett hva jeg gjør.
En verdi i at foreldre ivaretar egne behov og trår feil
Psykologen vil minne foreldre om to ting:
Det har en verdi for barn å erfare at også foreldre er mennesker som kan trå feil. For et barn er det viktig læring i å erfare at ubehag kan oppstå i møte med andre mennesker, men at følelser kan håndteres og at kontakten kan gjenopprettes så lenge vi reparerer. Denne erfaringen hjelper barnet å utvikle strategier for å håndtere krevende situasjoner.
Det har en verdi for barn å se at foreldre også ivaretar egne behov. Slik vil barnet kunne lære å ta ansvar for sine behov, kommunisere dem og sette grenser for seg selv.
Norske mødre forteller: Disse tankene skammer vi oss over å ha
– Ikke krise å gjøre feil
Marion Iren Larsen har begynt å blokkere ut informasjon rettet mot foreldre på sosiale medier. Alle rådene gjør henne sliten og enda mer usikker.
– Jeg prøver å ta mer avstand og tenke at det ikke er krise å gjøre feil innimellom.
Stine Lind forteller at hun føler seg som en god mamma, men aldri god nok. Hun tenker at hun alltid bør bli bedre. Likevel finnes det noen lysglimt som gir selvtillit:
– Når sønnen min kommer hjem og sier: «Jeg er glad i deg langt inni hjertet mitt, mamma». Da tenker jeg at det viktigste er på plass. Og så spiser vi de prosesserte fiskebollene mens vi snakker om hvor glade vi er i hverandre.