- Før var jeg mye frustrert og kranglet ofte med kollegaene mine, sier Vipul Patkeshwar.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med trening.no.

- Styrker immunforsvaret

Den 45 år gamle legesekretæren mener at bevisst bruk av latter har endret livet hennes. Daglig deltar hun i en forsamling hvor man blir oppfordret til å le for å holde seg frisk. En såkalt latterklubb.

Tror du at en god latter forlenger livet? Si din mening under artikkelen.

- Ho ho ha ha! Latter og klapping med hendene gjentas om og om igjen, raskere og raskere, i den frodige lille parken i millionbyen Mumbai i India. I en halvsirkel blant åtti andre deltakere står Vipul og gjør grimaser for å varme opp ansiktsmuskulaturen.

Den smilende inderen mener at hun kan se på de andre deltakerne at latteryoga fungerer.

- Flere av medlemmene har redusert medisinbruken sin for høyt blodtrykk, og både jeg selv og andre har kommet ut av depresjon ved bevisst bruk av latter, forklarer Vipul.

- Til og med forkjølelse og influensa har jeg sagt farvel til. Immunforsvaret mitt er mye sterkere. Ingen sykedager på fem år.

Strides om effekt

Forskerne strides om effekten av latteryoga og latterklubber.

- Det kan godt hende at en del mennesker kjenner seg bedre fysisk eller psykisk etter å ha vært medlem av en latterklubb i noen tid. Effekten kan da skyldes andre faktorer enn selve latteratferden, sier humorforsker Sven Svebak ved NTNU.

Svebaks egen forskning tyder på at man har større sjanse for å le når man er sammen med andre mennesker enn når man er alene. Han mener da at den gode følelsen medlemmene i en latterklubb sitter igjen med kommer av det å være sosial.

Dr. Madan Kataria lanserte den første latterklubben i Mumbai i 1995. Kataria mener at kroppen ikke kan skille mellom falsk og ekte latter, og derfor vil selv en påtatt latter gi helsemessige fordeler. Han mener at man ikke er avhengig av humor, vitser eller noen form for komedie for å le. På den måten ble latteryoga – en kombinasjon av latter og tradisjonelle yogapusteøvelser – født.

- Grubler deg ikke til glede

Lege Svein Tyrdal blir kalt humorlegen og har gitt ut flere bøker om temaet. Han mener at Vipul opplever latterklubben som inkluderende og vennlig. Det gir henne fellesskap og det gir henne glede. Her er latteren satt inn i en humoristisk ramme og han mener det er viktig å få frem at latteren brukes som et middel til opplevelser.

- Den latter som latterklubbene bedriver er en positiv latter. Teknikken er forankret i sosial læringsteori: Hvis du vil bli glad, gjør det som gjør deg glad. Du grubler deg ikke til glede, sier Tyrdal.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med trening.no.

Uansett hva forskere i framtiden blir enige om når det gjelder innvirkningen latter har på kroppen mener Vipul at for hennes vedkommende og hennes nye familie i latterklubben hjelper latter "for no reason". Tyrdal er enig med Vipul.

- Diskusjonen innen forskermiljøene om hva som betyr mest av humor eller latter, er etter mitt syn like interessant som diskusjonen om hvem som kom først: Høna eller egget.

Tror du at en god latter forlenger livet?

Pusteteknikk er en vesentlig del av latteryoga. Møteleder Mr. Pradesh forklarer at dette er for å slippe til ny frisk luft som skal klargjøre lungene til de påfølgende latterøvelsene. Foto: trening.no
Tukaram Nikam trenger ikke å bli fortalt vitser for å le. Foto: trening.no
Radha Suryavanshi er som de fleste kvinnelige medlemmene i latterklubben Worli Seaface hjemmeværende. Hun liker å komme seg ut av huset for å delta på lattermøtene. Foto: trening,no