I januar kommer strømregningen for november og desember. Om du syntes den i fjor var høy er det bare å stålsette seg. Årets regning blir større.

- Høyere enn i fjor

For gjennomsnittskunden på Nord- vestlandet vil regningen nærme seg 10.000 kroner, avgifter og nettleie inkludert. Det er mellom 2.000 og 3.000 kroner høyere enn i fjor.

– Strømprisen har vært noe høyere i år enn i fjor. For november var snittprisen 60 øre kilowattimen, men den for desember vil bli 95 øre, sier konstituert salgssjef hos Tafjord Kraft, Jon Halsa.

Gjennomsnittskunden bruker rundt 20.000 kilowattimer årlig.

– Et grovt regnestykke tilsier at regningen for dem som ligger omtrent på dette forbruket vil bli et par tusen kroner mer enn i fjor, sier Halsa.

Hele vinteren.

Så får en tro folk flest har noen kroner igjen etter årets jule- og nyttårsfeiring. For strømprisene vil ikke gå ned med det første. Det viser de siste rapportene fra NVE.

Rapporten konkluderer med at det er forventet at de høye strømprisene vil holde seg gjennom vinteren. NVEs ukentlige kraftsituasjonsrapport viser at spotprisene i Midt- og Nord-Norge økte med 15 prosent fra uke 49 til uke 50.

Rapporten trekker også fram oppstarten av svenske kjernekraftverk i midten av uke 50 som en bidragsyter til lavere prisvariasjon i siste halvdel av uken. Likevel anslås det at strømprisene for årets siste kvartal kan øke med så mye som 50 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Været.

Seksjonssjef i NVE, Tor Arnt Johnsen, frykter at strømprisene kan bli enda høyere.

– Disse prisene gjenspeiler i stor grad det aktørene tror. Så det må et betydelig skifte i været til om prisene skal ned.

Johnsen presiserer at fremtiden er usikker, men sier at hvis det kalde været fortsetter, så vil prisene bli enda høyere.

– Sånn er det i et vannkraft-system hvor man lagrer vann til fremtidig bruk. Prisene er styrt av markedsbalansen man tror man vil få i fremtiden. Når det er knapphet i vannmagasinene stiger prisene og omvendt, sier seksjonssjefen til Aftenposten.

Lite vann.

Vannmagasinene er nå de tørreste de har vært på 28 år. I snitt er nå fyllingsgraden nede i 50 prosent. I jula i fjor var fyllingsgraden på 74 prosent. Dette har ført til at stadig flere fremmer krav om at regjeringen innfører nye konsesjonsbetingelser der de forbyr kraftprodusentene å tappe magasinene så langt ned.

LO-leder Roar Flåthen er en av dem som nå krever nye regler på dette området. Det meste av strømmen vi holder husene varme med nå i jula kommer derfor fra Sverige.