Fem prosent bedre kondisjon hos førstegangsfødende senker fødselsvarigheten med 30 minutter. Det er et av resultatene forsker og klinisk ernæringsfysiolog Kristin Reimers Kardel fremlegger i sin doktorgradsavhandling om fysisk aktivitet under svangerskapet og ernæring under fødsel.
Hun utfordrer dermed det fremherskende syn de siste 15-20 årene at gravide kvinner skal unngå harde fysiske anstrengelser. I sin avhandling Physical activity in pregnancy and nutrition during labor as determinants of maternal fitness and labor outcomes, viser Kardel og hennes medarbeidere at fysisk aktivitet under svangerskapet tilsynelatende ikke medfører skade eller sykdom hos mor eller det nyfødte barnet.
Tvert imot vil trening bestående av utholdenhet, høy intensitet og styrketrening av moderat (6 timer/uke) eller lang varighet (8 timer/uke) under ukompliserte graviditeter, føre til at den gravide beholder sin kondisjon gjennom svangerskapet. Dette vil føre til at hun raskt er i stand til å gjenoppta sin normale fysiske aktivitet etter fødselen.
Optimalt næringsinntak er nødvendig og velkjent innen idretten. Fødselen er for mange kvinner en stor fysisk belastning. Mulige konsekvenser av utilstrekkelig ernæring under fødselen kan blant annet resultere i langvarige fødsler med høyere risiko for komplikasjoner. Avhandlingen viser imidlertid at det ikke har noen klinisk betydning for fødselsvarighet eller fødselsforløp å øke næringsinntaket ut over det hun selv ønsker å spise og drikke under selve fødselen.
Avhandlingens hovedkonklusjon er at friske gravide kvinner mest sannsynlig vil ha nytte av å være fysisk aktive under svangerskapet for å oppnå et ukomplisert fødselsforløp samt opprettholde en god kondisjon etter fødsel.
Les mer på trening.no
Kilde: Artikkel er hentet fra UIO sin hjemmeside og er et sammendrag av Kristin Reimers Kardel doktorgradsavhandling fra januar 2010.