Våre forfedre levde for det meste på frukt for 24-25 til millioner år siden (1). Allerede for rundt 7.5 millioner år siden ble de introdusert for kjøtt, men bevis tyder på at de først for rundt 1.8 millioner år siden spiste en del kjøtt.
Det er derimot vanskelig å si hvor mye i forhold til planter, fordi alle spor etter planter er forsvunnet med tiden.
Variasjoner
For 80.000 til 400.000 år siden levde våre forfedre mye på planteføde, men en liten periode fra ca 45.000 til 80.000 år siden ble det jaktet mye, noe som medførte en ny periode med mye planteføde fra ca 30.000 år siden.
For 10 000 år siden ble det mer dyrking av jorden og korn kom i større grad inn på menyen. I en liten periode sank kjøttinntaket, men dette steig igjen så snart vi begynte å holde gårdsdyr.
Det har med andre ord variert mye gjennom tiden hva våre forfedre spiste, men enkelte forskere er spesielt interessert i perioden fra 50.000 år siden til i dag. Dette kommer av at våre forfedre fra 50.000 år tilbake har nesten identisk genetisk sammensetning som oss, men heller lite av våre sykdommer.
Steinalderkost
Amerikaneren Loren Cordain og hans forskningsteam er forkjempere av det mange i dag kaller steinalderkosten (2,3). De mener at vårt genmateriale mest sannsynlig stammer fra Øst-Afrika og at vi er genetisk best tilpasset til kostholdet de hadde på den tiden.
Denne saken er levert av trening.no
Våre forfedre av Øst-Afrika fikk mye av energien sin fra fett, men fortsatt innenfor de rammer som gjelder i dagens anbefalinger. Rundt 35 % av energien kom fra fett, men kunne varierer en del fra sted til sted. Rundt 7.5 % av energien kom fra mettet fett og de spiste opp mot 30 gram daglig med flerumettet fett. Forholdet mellom omega 6 og omega 3 låg på 2:1 eller 3:1 litt avhengig av kilder en undersøker, men uansett betydelig større mengder omega 3 enn det vi får i oss i dag. Kolesterolinntaket var også høyt (rundt 480 mg/d), men likevel var kolesterolnivåene lave (rundt 3.2 mmol/L).
30 prosent proteinføde
I tillegg fikk de i seg en del protein ifølge Cordain og hans forskningsteam. Rundt 30 % av energien kom fra protein, eller ca 3 gram pr kilo kroppsvekt. Bare rundt 35 % av energien kom fra karbohydrater og kildene var hovedsakelig frukt og grønnsaker siden korn og melkeprodukter var lite tilgjengelig.
Det nærmeste de kom til sukker var honning som bistod med 2-3 % av energien.
Relaterte saker på trening.no: 10 kostholdstips for å gå ned i vekt Fett skal med fett forbrennes Lavkarbo under lupen
Høyt inntak av planteføde medførte høyt inntak av fiber, mest sannsynlig over 100 gram daglig. Mye planteføde gav i tillegg høyt nivå av mikronæringsstoffer siden spesielt grønnsaker har høy tetthet av vitaminer og mineraler. For eksempel fikk de i seg over 500 mg daglig med C-vitamin. Det eneste mikronæringsstoffet de fikk lite i seg i forhold til i dag er natrium (salt).
Lavt natriuminntak i forhold til høyt kaliuminntak har vist seg å kunne være bra for helsa vår, og steinaldermennesket hadde et forhold på 5:1 i favør kalium.
Grovt sett ser Cordain og hans forskningsteam for seg at steinalderkostholdet skal hjelpe oss på sju forskjellige områder:
1. Glykemisk belastning 2. Fettsyresammensetning 3. Sammensetning av makronæringsstoffer 4. Sammensetning av mikronæringsstoffer 5. Syre-base balansen 6. Forholdet mellom kalium og natrium 7. Fiberinnhold
Uenighet
Det er derimot ikke full enighet i hva vi kan trekke ut fra disse opplysningene. Katherine Milton mener blant annet at det ikke er sikkert at våre forfedre spiste så mye animalsk protein (4).
Ho får støtte fra andre forskere som mener at det er vanskelig å danne noe annet enn hypoteser fra forskningen om fortiden (5, 6). Det er vanskelig å skulle trekke sikre konklusjoner på hva og hvor mye vi spiste før i tiden. Og siden ting har utviklet seg over så pass lang tid er det vanskelig å si sikkert nøyaktig hvordan kostholdet var satt sammen.
Vi kan likevel trekke en del konklusjoner basert på forskningen:
1. Vi er ikke avhengig av korn og kornprodukter, siden vi stort sett har klart oss uten. Det er derimot ikke sagt at korn er skadelig for oss i moderate mengder og i riktig form.
2. Kostholdet vårt bør baseres på mye grønnsaker. Grønnsaker er energifattig, rik på fiber og en veldig viktig kilde til mikronæringsstoffer.
3. Vi trenger protein, og animalske kilder er de vi klarer å nyttiggjøre oss mest av. Siden vi i dag spiser dyr med mer fett på kroppen er det en fordel å velge mest mulig magert og ubehandlet kjøtt.
4. Inntak av umettet fett i forhold til mettet fett er viktigere enn den totale fettmengden. Spesielt bør vi få i oss mye omega 3.
5. Sist men ikke minst hadde våre forfedre høyt aktivitets nivå og røykte heller lite. Hvor stor rolle hver faktor spiller vet vi ikke, men sammen har de stor innvirkning på helsa vår.
Les flere saker om kosthold og trening på trening.no
Mange ville nok ha stor fordel av å spise mer likt våre forfedre siden det vil medføre eliminering av sukker, siktet mel og andre raske karbohydrater, redusere mengden mettet fett og trans fett i tillegg til å øke mengde flerumettet fett i form av omega 3. I tillegg vil økt nivå av mikronæringsstoffer bortsett fra natrium ha en positiv på helsa til de fleste. Om en kombinerer det med en aktiv livsstil er man et skritt nærmere steinalderhelse.
Referanser: 1. Fairweather-Tait (2003) Human nutrition and food research: opportunities and challenges in the post-genomic era. Phil Trans R Soc Lond. 358: 1709-1727. 2. Eaton (2006) The ancestral human diet: what was it and should it be a paradigm for contemporary nutrition. Pro Nutr Soc. 65: 1-6. 3. Cordain et al (2005) Origins and evolution of the western diet: health implications for the 21st century. Am J Clin Nutr. 81: 341-354. 4. Milton (2000) Hunter-gatherer diets – a different perspective. Am J Clin Nutr. 71: 665-667. 5. Richards (2002) A brief review of the archaeological evidence for Palaeolitich and Neolithic subsistence. Eur J Clin Nutr. 56: doi:10.1038/sj.ejcn.16011646. 6. Walker (2001) Letter to the editor. Are Health and ill-health lessons from hunter-gatherers currently relevant? Am J Clin Nutr. 73: 353-354.