En amerikansk studie viser at fysisk aktivitet og trening kan ha en sentral plass i tilnærmingen til behandling av depresjon. Utgangspunktet for å se på hvilken rolle trening kunne spille i behandlingen var at medisinering og kognitiv terapi alene ikke hadde tilfredsstillende suksessgrad, samt at bivirkningene av medisinen på lang sikt var uheldig. Teorien bak studien var at trening som tiltak da kunne spille på den man ønsket å oppnå; redusere sykdomsfølelsen og øke lysten på livet. Formålet var også å forebygge at personene ble syke igjen. Samtidig var det ønskelig at behandlingen ga deg minst mulig ubehag og plager.
156 menn og kvinner på i gjennomsnitt 50 år ble fulgt i et halvt år, der halvparten fikk systematisk fysisk aktivitet en halv time 3 ganger per uke. Siden det var et mål at deltagerne skulle fortsette med treningen etter studien fikk de stor grad av valgfrihet i type trening. Det var i hovedsak lav- til moderatintensiv utholdenhetstrening som ble gjennomført.
Etter intervensjonsperioden hadde treningsgruppen mindre inntak av medikamenter (antidepressiva) og de hadde også økt sitt funksjonsnivå. De hadde derimot ikke økt utholdenhet, sammenlignet med gruppen som ikke trente systematisk.
Forskerne bak studien konkluderer med at trening kan ha en viktig rolle i behandling av depresjon, men at det fortsatt er uklart hvilken type trening som er mest effektiv. En viktig effekt er mindre behov for medikamenter. Viktige momenter som skal undersøkes videre er om trening i gruppe kan være viktig for disse personene, gjennom sosiale ekstragevinster, samt om det er forskjell på intensitet i treningen.
Les flere artikler på Trening.no
