Metode
Studien ble gjennomført i to deler. En del som var designet for å måle maksimal styrke i benkpress med to ulike bevegelsestempo. Den ene hastigheten ble utført med 2 sekunder senkefase og 2 sekunder pressfase (2/2). Den andre hastigheten ble utført med 2 sekunder senkefase og 4 sekunder pressfase(2/4).
Den andre delen var designet med hensikt å måle hormonell respons på styrketrening med de to ulike bevegelsesmønstrene nevnt ovenfor.
Resultat
I begge delene, del 1 og 2, var maksimal styrke høyere ved bevegelsestempo 2 /2 sammenlignet med 2 /4. De hormonelle målingene viste at alle parametrene var like på begge bevegelsestypene bortsett fra insulin-like growth factor (IGF-1) som var høyest ved bevegelsestempo 2 /2.
Konklusjon
Man kan løfte tyngre vekter og det totale arbeidet som kan utføres dersom man løfter i tempoet 2/2 sammenlignet med det mer sakte tempoet (2/4). Den hormonelle responsen var lik ved begge bevegelseshastigheten utenom hormonet IGF-1 som var størst ved den raskeste bevegelseshastigheten. Personer vil få den samme metabolske responsen til treningen ved å bruke ulikt bevegelsestempo, men de blir tvungen til å bruke mindre vekter ved lavere bevegelsestempo.
Les mer på trening.no
Kilde: J Strength Cond Res. 2010 Mar 25. ”Effects of Lifting Tempo on 1 Repetition Maximum and Hormonal Responses to a Bench Press Protocol.” Headley SA, Henry K, Nindl BC, Thompson BA, Kraemer WJ, Jones MT.