Hva bør vi spise mer og mindre av? I dag la Helsedirektoratet frem sitt utkast til nye norske kostråd.

Rådene skal nå på høring, før de endelige kostrådene legges frem i august.

– Vi ønsker best mulig kostråd, så vi håper at alle som har meninger rundt rådene spiller de inn til oss, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Dette er deres utkast til nye kostråd:

  1. Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.

  2. Frukt eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.

  3.  La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.

  4. Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt.

  5. Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.

  6. Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses.

  • Se hva Helsedirektoratet sier om kjøtt, ultraprosessert mat og alkohol lenger nede i saken.

Endringene fra dagens kostråd

Mens det per i dag er 11 norske kostråd, foreslås det nå altså bare seks råd. Målet er at det skal være lettere å huske når man handler eller lager mat.

Selv om forslagene ligner på dagens råd, er det også noen endringer. Dette er de viktigste:

  • Ny anbefaling om å velge mest mat fra planteriket.

  • Anbefaling om å spise litt mer frukt, grønnsaker og bær enn før: fra 500 gram per dag, til 500-800 gram per dag.

  • Økt fokus på at belgfrukter kan inngå som en del av et sunt kosthold.

  • Flere perspektiver knyttet til mat er tatt inn, som måltidsglede og å ta seg tid til å spise.

  • Mengdeanbefalingen for rødt kjøtt er justert ned: fra maksimalt 500 gram i uken til maksimalt 350 gram i uken.

  • Strengere ordlyd rundt prosessert kjøtt: fra en anbefaling om å begrense inntaket, til å spise minst mulig av alle typer bearbeidede kjøttprodukter.

  • Fullkornsanbefalingen har økt fra 70-90 gram per dag, til minst 90 gram per dag.

  • I dag anbefales vi et «generelt daglig inntak» av meieriprodukter. I utkastet anbefales vi to til tre porsjoner hver dag, som tilsvarer 3,5-5 dl melk eller meieriprodukter.

  • Planteoljer hadde tidligere ingen mengdeanbefaling. I utkastet anbefales et inntak på ca 25 gram per dag, eller tilsvarende mengde fra myke margariner.

  • Fysisk aktivitet utgår som eget kostråd, men er fremdeles en selvstendig anbefaling.

Ultraprosessert mat

Utkastet til nye norske kostråd baserer seg på de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) som kom i juni i fjor.

Disse har fått kritikk for flere ting, deriblant å ikke inkludere egne råd om å begrense inntaket av ultraprosessert mat.

- NNR-komiteen anerkjente at det er «observert en sammenheng mellom ultraprosessert mat og helseutfall», men valgte å ikke gi noen råd om inntak. Det samme foreslår dere. Vurderte dere «føre-var-råd» for ultraprosessert mat?

– Jo, vi har diskutert dette, men vi valgte å formulere dette på en annen måte. Grad av bearbeiding omtales i flere råd, blant annet anbefales det å spise hele frukt og grønnsaker fremfor juice, grove kornprodukter fremfor fine, og rent kjøtt fremfor bearbeidede kjøttprodukter. Det er også et råd om at mat med «mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses», sier Granlund.

– Men dere bruker ikke ordene «ultraprosessert mat»?

– Nei, men vi sier noe om grad av bearbeiding innenfor de matvaregruppene hvor dette er aktuelt.

Kjøtt og alkohol

Alkohol er heller ikke inkludert i det nye forslaget til kostråd. Det mener Granlund er naturlig.

– Alkohol er ikke beskrevet i dagens kostråd heller. Men vi vurderer å komme med egne anbefalinger om alkohol senere, sier Granlund, som påpeker at alkohol nylig ble omtalt i direktoratets referanseverdier for næringsstoffer.

I utkastet til nye norske råd anbefales vi å begrense inntaket av rødt kjøtt til maksimalt 350 gram, mot maks 500 gram i uken i dagens råd. NNR, som anbefalte det samme, har i etterkant fått kritikk for å ikke inkludere NutriRECS studier i sitt kunnskapsgrunnlag. Disse konkluderte med at bevisene enten er svake eller veldig svake på sammenhengen mellom inntak av kjøtt og ulike helseutfall (som kreft og hjertesykdom).

– Har dere reflektert noe rundt dette?

– Ja, vi har gått nøye igjennom hele NNR-rapporten, og hatt et eget åpent møte hvor forfatterne har forklart hvordan de har kommet frem til sine konklusjoner og hvilke studier de har inkludert eller ekskludert, sier Granlund.

Kun studier med høy kvalitet er inkludert, og da ble ikke NutriRECS-studiene vurdert som gode nok av NNR, sier hun.

– Vi har tillit til at de anbefalinger som NNR kommer med har inkludert de beste studiene innenfor hver matvaregruppe, sier divisjonsdirektøren.

Veien videre

Hun ønsker ikke å utdype mer på hvert kostråd nå.

– Det blir feil rett før vi skal ha en offentlig høring, sier hun.

Hun påpeker at de ønsker innspill på hvordan rådene formuleres, men at de ikke åpner opp for å diskutere kunnskapsgrunnlaget disse er basert på.

– Hvorfor ikke?

– Under arbeidet med NNR, som våre råd baserer seg på, var alle kapitlene på offentlig høring og det var mye diskusjon før den endelige rapporten ble ferdigstilt. Vi vil derfor ikke åpne den prosessen opp igjen. Nå ønsker vi å få innspill på om rådene er forståelige, motiverende og brukervennlige, sier Granlund.