Kloakksaka på Kvasneset:

«Ansvar for debattklimaet»

Kommuneadministrasjonen selv har i stor grad bidratt til forringelsen av debattklimaet.

Kritisk: Artikkelforfatteren mener at mangelfull utredning må bety at man sier nei til kloakkrenseanlegg på Kvasneset i Sula.   Foto: Marius Simensen

Manglende utredning av konsekvenser må bety NEI.

Meninger

Kronikk: Rådmann Aurdal bad i Sulaposten 12. April om et sunnere debattklima i kloakksaken. Det er lett å være enig med ham i at alle må oppføre seg som folk.

Det er likevel sånn at kommuneadministrasjonen selv i stor grad har bidratt til forringelsen av debattklimaet gjennom å unnvike ethvert argument som ikke stemmer med målet.

Her er noen eksempler:

1. Informasjonsmøtet 17. januar:

Bygdefolket har siden vi fikk høre rykter om planene om felles renseanlegg bedt om å få informasjon, men fikk ingenting før folkemøtet 17.01.2018. Da vi endelig skulle få informasjon, var det ikke noe fokus på potensielle negative konsekvenser. Man presenterte ingen aspekter som kunne være negative for bygdefolket, så som støy, lukt, anleggstrafikk, sprengning mm, og brukte til og med bilder i presentasjoner der anleggsveier var utelatt. Det var kun bygdefolkets egen «graving» som gjorde at negative aspekter kom på bordet.

2. Info fra bygdefolket:

Vi har laget et skriv og en facebookside som vi har kalt «kloakken vekk fra fjord og folk». Der har vi listet opp mangler ved utredningene som er gjort. Vi har formidlet dette til både ordfører og teknisk etat, bare for å se at disse går ut i media og unnlater å nevne disse, som om de var irrelevante. (Manglende lokale strømningsmålinger, manglende løsning på Veibustkrysset, manglende fokus på anlegg der det har gått galt, mm).

3. Info til kommunepolitikerne:

Vi ble etter hvert klar over at politikerne som skulle gjøre vedtak i saka satt på mindre informasjon enn vi hadde greid å finne selv. Vi benyttet oss i all hovedsak av Ålesund kommune sin utmerkede tjeneste for innsyn, og fikk lese forprosjektene og postgangen mellom de to kommunene. Vi begynte å snakke med politikerne, og ble lovet taletid i kloakkmøtet 5. mars. Gjennom nevnte innsynsløsning, skjønte vi at Sula hadde planer om å fremlegge «ny og viktig» informasjon om Storfjordens resipientegenskaper. Vi skjønte også at der var et problem: De hadde ingen informasjon om selve utslippsområdet. Sula kommune bestilte derfor en hasterapport fra Molvær Resipientanalyse, der man baserte en ny rapport på gamle målinger foretatt helt andre plasser på Sula, som skulle analyseres på nytt og sammenholdes med nye tall fra Breisundet. Disse målingene, samt magefølelsen til Jarle Molvær, var til sammen den nye informasjonen Sula kommune hadde om utslippspunktets resipientegenskaper den 5. mars. Dette er å holde folk for narr.

4. Den 5. mars presenterte vi mange spørsmål til administrasjonen, og ordføreren lovet fra talerstolen at vi skulle få skikkelige svar. Det har snart gått to måneder, og det er lagt opp til vedtak i saka 3. mai. All ny informasjon i saka har kommet fra Ålesund. Jeg har selv sendt mail til Sula kommune for å få tilsendt all offentlig informasjon, slik som vi har fått fra Ålesund. Ikke så mye som et svar etter flere uker, mens man i Ålesund får det til innen en arbeidsdag. Det har også blitt sendt formelt brev til Sula kommune om svar på de nevnte spørsmålene.

5. I kommunestyremøtet 22. mars hadde administrasjonen heller ikke fått inn de negative aspektene som andre har fremlagt i saka. Administrasjonen hadde ikke kommet noe nærmere svar på spørsmål som var stilt og rådmannen greide å bruke tidsmangel mellom 22. mars og 3. mai som et argument for hvorfor administrasjonen ikke kunne besvare spørsmålene den 3. mai. Kommunalsjef Agersborg la fram tall som viste forskjellene på samarbeid med Ålesund og å stå aleine. Det var bare ett problem: For Sulaløsningen har man kontroll på kostnadene, mens man for fellesløsningen ikke har dette. Man vet fremdeles ikke Sula sin andel av totalen mens vi venter på Ålesunds potensielle deltakelse, og har heller ikke tatt med tall for ekspropriasjon, Veibustkrysset, anleggsveier, ev. flytting av utslippspunkt pga. strømningsforhold mm.

Håpe heller enn undersøke

Her mener jeg at politikerne var for snille med administrasjonen, som har kastet vekk mange måneder på å håpe heller enn å undersøke. De har presentert kun opplysninger som passer med det bildet de ønsker å fremme, og det er vanskelig å kalle dette en likeverdig utredning med andre anlegg administrasjonen tidligere har vurdert.

Det ser heldigvis ut til at Ålesund kommune berger oss unna et vedtak der ingen av de negative aspektene har vært hensyntatt i vår administrasjons fremlegg av saka. Vi snakker om en administrasjon som unnlater å gi hele bildet til kommunestyret.

Så godt man kan

Vi har tidligere vist forståelse for at det er vanskelig å være politiker og at man bare kan gjøre så godt man kan. Dette er fremdeles gjeldende, men hva menes med «så godt man kan»?

Gjør man så godt man kan hvis man vet at det mangler svar om:

• Ålesund vil være med, når, og i hvor stor grad de blir med?

• Hva som blir kostnadsfordelingen mellom kommunene i denne perioden?

• Veibustkrysset kan løses innenfor nødvendig tidsrom?

• Strømmen setter inn Flisfjorden eller Valen?

• Fornminnene kan medføre utsettelser og kostnader?

• Om berget er godt nok bak bebyggelsen?

• Kostnadssprekkene ved anleggene vi har henvist til i vår presentasjon, kan de skje også her?

• Man får store kostnader ved ekspropriering?

• Man i det hele tatt kjenner totalkostnaden?

• Om man baserer kommunens viktigste beslutning på håp heller enn reelle avklaringer?

Det eneste riktige en kommunestyrepolitiker i en fattig kommune kan gjøre, er å kreve en best mulig risikoanalyse FØR man vedtar noe. Alle skjønner at bordet fanger, og det er for sent å komme med alternativer når valget er gjort.

Slett jobb

Jeg vil til slutt si at jeg synes administrasjonen har gjort en slett jobb med å legge fram en utredning som kommunepolitikerne kan basere en beslutning på. Det er ensidighet i fremlegg av argumenter, og dette fortjener ris, ikke ros. Det må man tåle når man har gjort en dårlig jobb, selv om alle må avstå fra hets, plaging og sjikanering.

Oppsummert: Manglende utredning av de punktene som kan velte hele prosjektet, kan IKKE benyttes som unnskyldning for å si ja.