Nye Ålesund kommune:

Nei til nynorskdiktatur

Mange reagerer sterkt på at politikerne har vedtatt å gjøre nynorsk til administrasjonsspråk i nye Ålesund kommune.

SPRÅKKRIG: – Satt på spissen kan man si at politikerne driver en språkkrig mot sin egen befolkning, skriver artikkelforfatteren. Ordfører i Ålesund, Eva Vinje Aurdal, måtte gå med på at nynorsk blir administrasjonsspråk i nye Ålesund.  

Meninger

Det er på sin plass å påpeke følgende faktum: I den nye storkommunen har bare 35,5 prosent av elevene nynorsk som opplæringsmål i grunnskolen. Kun 27,8 prosent av innbyggerne har valgt nynorsk som målform i sin skattemelding. Forsvarets sesjonsstatikk for 2017, som omfatter hele årskullet, menn og kvinner, viser at bare 5,5 prosent har valgt nynorsk som sin målform. Det skulle derfor ikke herske noen tvil om hvilken målform som ønskes av innbyggerne i nye Ålesund kommune. I intensjonsavtalen mellom kommunene sies det at sentrale demokratiske prinsipper skal ivaretas. Men når ble det et demokratisk prinsipp at mindretallet skal bestemme over flertallet?

Felles innlegg

I Sunnmørsposten 30.04.18 har alle ordførerne i de sammenslåtte kommuner et felles innlegg hvor de poengterer hvor viktig det er med lokaldemokrati og å lytte til folket. Det er imidlertid langt mellom liv og lære blant politikerne. De ser helt bort fra hvilken målform som er ønsket av det store flertallet av innbyggerne. Satt på spissen kan man si at politikerne driver en språkkrig mot sin egen befolkning.

Riktignok har man slengt noen språklige smuler til bokmålsbrukerne. Det presiseres at bokmålsbrukerne i administrasjonen få bruke sin egen målform i interne dokumenter, samt at bokmålsbrukene skal få svar på sin egen målform ved henvendelser til kommunen. Hva om man speilvendte dette? Ville nynorskbrukerne vært fornøyd med det?

Jeg har forståelse for at nynorskbrukerne ønsker å bruke sin målform. Vi i Bokmålsforbundet støtter dem i det. Derimot finner vi det helt uakseptabelt at de samme nynorskbrukere vil nekte bokmålsbrukerne å bruke sin målform. Dette er i beste fall intolerant.

Mangfold

Til stadighet hevder målfolk, gjerne med en krokodilletåre i øyekroken, hvor viktig det er med språklig mangfold. Men i områder hvor de er i flertall, eller sitter med politisk makt, har pipen en annen lyd. Her vil de ha seg frabedt språklig mangfold.

Mange målfolk vil hevde at målvedtaket i nye Ålesund kommune var en seier. I så tilfelle må det betegnes som en dyrekjøpt seier, som vil slå tilbake på dem selv.

Nynorsk går tilbake overalt. Bortsett fra Vestlandet og tilgrensende områder, kan nynorskbrukerne i resten av landet knapt regnes i prosent.

For at nynorsk i det hele tatt skal overleve som skriftmålsform, er nynorskbrukerne avhengig av velvilje fra de vel 90 prosent av landets innbyggere som foretrekker bokmål. Den velvilje oppnår nynorskbrukerne garantert ikke ved den fanatisme de utøver i de såkalte nynorskområder.

Når det nyvalgte kommunestyre i storkommunen Ålesund er konstituert, er det første kommunestyret bør gjøre, er å vedta at alle kommunalt ansatte skal få bruke den målform de selv ønsker. Dette i overensstemmelse med vanlige demokratiske prinsipper.