Debattinnlegg om formuesskatt: Konkurranse på like vilkår

– Må være konkurranse på like vilkår

Skal vi forsøke oss med to tanker i hodet samtidig? Utenlandske eiere er bra for Norge, men samtidig må ikke privat, norsk eierskap diskrimineres med formuesskatt på arbeidende kapital.

I samme marked: Verftsindustrien på Sunnmøre er et godt eksempel på hvordan formuesskatten kan diskriminere. De utenlandskeide Vard-verftene konkurrerer i samme marked som de norskeide verftene, men slipper unna formuesskatten.   Foto: Johan Behrentz

Meninger

Eller sagt på en annen måte: Konkurranse er bra. Det fremmer innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Men da må vi ha konkurranse på like vilkår.

Det rykker naturligvis i den sunnmørske hjerteroten når en så tradisjonsrik bedrift som Ekornes er på vei over på kinesiske hender. Og den rykningen er egentlig et godt tegn på flere måter. Det er godt dersom eiere og ansatte er enige om en vei videre som styrker selskapet og bevarer kompetanse og arbeidsplasser. Og det er godt når lokale bedrifter, som er så avgjørende for velferden vår, fremkaller gode følelser i oss.

For mange er næringslivet en fremmed størrelse og noe som ikke vekker varme tanker. Det er en elite, det er store børsnoterte selskaper som omtales på tv og oppleves fjernt fra folk flest. Folk ser ikke koblingen mellom næringslivet og de lokale bedriftene de kjenner, håndverkeren i sentrum, nærbutikken, arbeidsplassen din og til familien din.

Med det er dette som er næringslivet. 99 prosent er de små og mellomstore bedriftene i lokalmiljøet. Fire av fem norske bedrifter har en norsk person som største eier, og de finnes over hele landet. De personlig eide bedriftene står for over halvparten av sysselsettingen i næringslivet. Så er norsk økonomi åpen og tett integrert med omverdenen. Sånn skal det fortsatt være. Det har tjent landet og bidratt til at Norge er ett av verdens beste land å bo i. Vi har mange gode eksempler på gode, langsiktige utenlandske eiere.

Hvorfor er det så viktig med privat, norsk eierskap? Jeg tror bedrifter som er eid av privatpersoner og familier har stor betydning. De personlig eide bedriftene kjennetegnes blant annet av at eierne er dypt engasjert i bedriften og de ansatte. Disse bedriftene spiller dessuten en særlig viktig rolle for lokal verdiskaping, sysselsetting og utvikling av Distrikts-Norge. Disse eierne er ofte opptatt av å bygge samfunn i tillegg til å bygge fortjeneste.

Jeg tror på et godt blandingsforhold, med internasjonalt eide og privat eide virksomheter side om side. Problemet oppstår når de stiller med ulikt utgangspunkt. Når eieren av den ene bedriften, f.eks. et hotell, er norskeid og må betale formuesskatt, mens nabohotellet er utenlandskeid og slipper. Når to industribedrifter konkurrerer i samme marked, men stiller ulikt på grunn av eierskapet.

Formuesskatt på arbeidende kapital hindrer i tillegg reinvestering, ny vekst og nye arbeidsplasser. Dersom vi svekker insentivene til å drive innovasjon, til å ta risiko og til å skape, da kutter vi greina vi sitter på. Derfor er det så viktig at vi sørger for gode rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet, ikke minst i en globalisert verden hvor kapitalen lett kan flyttes hvis den finner bedre betingelser andre steder.

Også Kapitaltilgangsutvalget pekte tidligere i år på avvikling av formuesskatten som ett virkemiddel for å styrke tilgangen på privat risikokapital.

To tanker i hodet samtidig kan være en krevende øvelse, men nødvendig for å bevare og skape norske arbeidsplasser.