Spørsmålet jeg stiller i overskrifta kommer som følge av at ordfører Eva Vinje Aurdal tente på alle plugger da Sunnmørsposten brukte tittelen: «Konkurs for fruene Riise i Ålesund».

Gift kvinne

Ordføreren valgte, i likhet med konene til John Arne Riise og Bjørn Helge Riise, å ta sin manns navn da hun giftet seg. Før det het hun Eva Vinje. Men å titulere noen med et begrep som forteller at du er gift, ble altså for mye for henne.

Frue-begrepet forteller nettopp det, at man er en gift kvinne. Slik sett er ordet beslektet med ord som kone og hustru eller, for menn, ektemann. På den måten synes kanskje noen at man avgrenses til kun å være en gift kvinne, ved å bli kalt frue.

Det enkelte muligens opplever som problemet med ordet er at det mannlige motstykket, herre, ikke forteller noe om sivil status. For kvinnene har man her det mer nøytrale ordet dame.

Respektfullt

Selv omtaler jeg meg som kvinne eller dame (aldri som jente), og jeg har så lenge jeg kan huske definert meg selv som feminist. Likevel har jeg, de få gangene det har hendt, opplevd det som respektfullt å bli kalt «frue». Jeg har imidlertid insistert på å være «fru Solvang», altså at mitt eget etternavn blir brukt, og ikke navnet til min mann.

At noen velger å ha samme etternavn når de gifter seg har jeg full forståelse for. Jeg synes tanken og ideen er fin, men for meg ble det unaturlig.

Bloggere

Selv om jeg ikke har reagert negativt på å bli kalt frue har jeg opplevd det som litt komisk. Grunnen til det er nok at begrepet, i likhet med herre har gått ut av dagligtalen. Det fremstår som gammeldags.

Derfor er det et paradoks at det kanskje er de yngste voksne som har mest kjennskap til frue-begrepet gjennom en lang rekke bloggere som bruker det – Fotballfrue, Komikerfrue, Pilotfrue og Supporterfrue for å nevne noen. Også Louise Angelica Riise har profilert seg som blogger, om enn ikke under frue-begrepet.

Disse bloggerne har bidratt til å ødelegge ordet ved «å være noe i kraft av å være kona til noen» (Komikerfrue Marna Haugen ironiserer over nettopp dette). For der er jeg enig med Eva Vinje Aurdal – i 2018 har vi kommet lenger enn at det er greit.

Kontekst

Likevel er det altså slik at de to konene til Riise-brødrene hadde vært totalt ukjente for folk flest om det ikke var for mennene sine. Slik sett er de i samme bås som for eksempel ektemannen til Erna Solberg, ålesunder Sindre Finnes. Hvor nedsettende var ikke jeg, da jeg portrettintervjuet han, og brukte tittelen «Statsministergemalen»? Jeg mente det ikke nedsettende og jeg tror ikke at noen oppfattet det slik, heller. Poenget mitt er at vi reduserer noen mennesker til «kona til» eller «mannen til» fordi de er sammen med en kjent person, uavhengig av kjønn. Dette skjer begge veier, er et resultat av åpenbare realiteter, og hvilket begrep man velger å hente fram er avhengig av hvilken kontekst disse menneskene opptrer i.

Hun jeg bor sammen med

Opprinnelig var frue et begrepet som betød «gift herskerinne» eller «gift adelskvinne». Helt fram til i dag tror jeg at mange oppfatter «frue» som et staseligere ord å bruke på ektefellen enn det mer hverdagslige «kona» eller «kjerringa». I alle fall kan man innimellom høre menn omtale kona som «frua» og det har jeg inntrykk av at gjøres med kjærlighet.

Selv vet jeg at jeg mye heller vil være «frua» enn det karakterløse «hun jeg bor sammen med», som mange har for vane å si. Jeg synes ikke det er nedsettende å være frue, det er et faktum. Og egentlig ganske fint.