Hvis veksten skal fortsette må næringen øke både volum, bearbeidingsgrad og pris per kilo.
Rekordåret 2018 ble det sjette året på rad med vekst i eksportverdi. Den prosentvise veksten var på knapt fem prosent, mot åtte prosent i snitt i perioden 1988–2018.
Europa har vært og er det største markedet for norsk sjømat og 67 prosent av eksporten målt i verdi går til nettopp EU. Andelen til Europa øker delvis som følge av en sterkere euro.
Valuta-hjelp
Kronen svekket seg tre prosent mot euro og er nesten 30 prosent svakere enn i toppåret 2012. Kronesvekkelsen gjør at forbruker i flere markeder skjermes for deler av prisøkningen i lokal valuta og prisen i norske kroner øker uten at etterspørselen påvirkes negativt.
Mot amerikanske dollar styrket kronen seg imidlertid to prosent, men seks prosent av eksporten går til det amerikanske markedet.
De siste par årene har vi sett at råvareleverandørene, herunder fiskeflåten og oppdretterne har hatt best lønnsomhet. Tilgang på råstoff er ikke lengre noe fortrinn for norsk fiskeindustri og andre foredlingsbedrifter lokalisert nær fangstfeltene. Det har presset marginene i foredlingsindustrien.
Forbrukerne profitterer imidlertid på et bredere produktutvalg og lavere priser i enkelte produktkategorier, som følge av økt foredling nær markedet og i lavkostland. På lang sikt er sjømatnæringen imidlertid avhengig av at alle leddene i verdikjeden tjener penger.
Laks
Atlantisk oppdrettslaks er motoren i norsk sjømatnæring og betydningen øker. Laksen sto for 68 prosent av eksportverdien og 38 prosent av eksporten i mengde. Prisøkningen har vært særlig stor som følge av redusert vekst i den globale tilførselen. Tall fra Kontali viser en global tilbudsvekst på 4,3 prosent fra 2015 til 2018.
I samme periode har eksportprisen på fersk oppdrettslaks med hode økt med 42 prosent til NOK 60,73 per kilo. Høgere laksepriser er en av forklaringene på at aksjekursen til Marine Harvest har økt med 80 prosent de siste fem årene, mens Oslo Børs opp 48 prosent i samme periode. Aksjekursen til lakseoppdretteren Grieg Seafood er opp 352 prosent de siste 5 år.
Hvitfisk
Aldri før har verdien av norsk hvitfiskeksport vært høgere. Torsken er den økonomisk viktigste arten i de norske fiskeriene med en eksportverdi på NOK 9,4 milliarder i 2018, en økning på nesten fire prosent.
For den norske fiskeflåten fortsetter torskefesten drevet av økt etterspørsel og en gunstig valutakursutvikling. Den økte råstoffkonkurransen er viktig for å forklare de rekordhøye torskeprisene i norske kroner. Justert for inflasjon har vi hatt slike torskepriser i euro før.
Det unike er imidlertid prisen på dagens høye kvotenivå, en kombinasjon som gjorde at verdien torskelandingene i Norge for første gang passerte NOK 7 milliarder.
Det er ikke hvitfisken som får være med på prisfesten. Det siste året har det vært en negativ prisutvikling for sei, drevet av tilbudsøkning og negativ økonomisk utvikling i flere viktige markeder for klippfisk av sei i Vest-Afrika og Sør-Amerika som har medført redusert etterspørsel. Det er særlig problematisk fordi andre historiske markeder som Russland, Ukraina og Tyrkia alle har ulike utfordringer.
Dermed må en større andel av seien eksporteres til Kina, hvor den møter hard konkurranse på pris fra Alaska pollock. Høgere kvoter har imidlertid ført til rekordhøy verdi på sei-eksporten, og markedene i Vest-Afrika vokser som følge av lavere priser på klippfisk av sei.
Pelagisk fisk
I de pelagiske fiskeriene har det vært rekordstor prisdifferanse mellom makrell og sild. Kun fire ganger tidligere har vi sett makrellpriser på dagens nivå, det var i 2005, 2008 og 2011. Forklaringen på fjorårets høye priser er sammensatt.
Lave makrellpriser i 2017 hadde en positiv effekt på etterspørselen, slik at det var lite fisk på lager i hele verdikjeden da fisket starta.
På grunn av perioder med åte i makrellen og lange perioder med dårlig vær i september, ble det få landinger i september. Mindre enn 20 prosent av kvoten var fisket når kvoterådene for 2019 kom, som antydet en kraftig nedgang, kom i slutten av september.
Likeledes medførte kvotenedgangen fra 2017 til 2018 at en økende andel av makrellen gikk til de best betalende markedene i Asia, på bekostning av Vest-Afrika og Øst-Europa.
Førstehåndsprisen på sild har vært lav på grunn av importforbudet på vestlige matvarer i Russland og økonomiske, sosiale og politiske utfordringer i Ukraina.
Utfordringer i noen av de tradisjonelt største sildemarkedene, medførte at det ble for mye sild for filetmarkedene i EU.
Silda ble derfor priset som et billig protein i verdensmarkedet. Eksempelvis ble det eksportert sild til både Togo, Marokko, Benin og Ghana fra Norge i 2018.
Framover
Det er grunn til å tro at eksportverdien av sjømat passerer NOK 100 milliarder i 2019. Høgere laksepriser som følge av redusert vekst i det globale tilbudet vil bidra til det. På lang sikt må imidlertid laksenæringen løse biologiske utfordringer, samt redusere fotavtrykket i naturen for å fortsette veksten.
De siste par årene har vi imidlertid sett store investeringer i laks, på grunn av god lønnsomhet, både fra eksisterende og nye aktører. Eksisterende aktører søker om utviklingskonsesjoner for å løse utfordringer relatert til biologi, miljø og areal og flere aktører bygger eller planlegger å bygge offshore-installasjoner hvor teknologioverføringen fra olje- og gass er betydelig. Nye aktører satser i større grad på landbasert oppdrett.
Skal eksportveksten fortsette og Norge nå målene om en eksportverdi på NOK 550 milliarder i 2050, er man avhengig av et større volum fra både oppdrett og nye fiskerier, samt økt foredlingsgrad før eksport.
Den teknologiske utviklingen vil være avgjørende for å lykkes med disse utfordringene. Likeledes er kunnskap om marked og biologi en forutsetning for videre vekst.