Høringa i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget tirsdag var knytta til et lovforslag fra sju Sp-representanter, et forslag som skulle fortelle Regjeringa hva den hadde å gjøre.

Det finner sjølsagt verken regjeringspartia eller Frp seg i.

Lovforslaget har derfor ikke en snøballs sjanse (...) til å få flertall, og blir bare en våt flekk på Stortingets vårkalender etter at den er stemt ned - slik et tilsvarende forslag fra Ap ble for noen uker siden.

Et steg på vegen

Derfor var denne høringa i beste fall bare et lite steg på en lang tiggerferd for å få noen kroner ekstra til ferjedrifta i revidert budsjett i mai.

Heldigvis!

Hadde dette vært ferjefylkenes eneste sjanse, kunne det vegen blitt veldig lang og bratt.

Høringa avdekket nemlig noen utfordringer, både når det gjelder fakta og når det gjelder kommunikasjon.

For det er ikke bare greit å sitte i Kommunal- og forvaltningskomiteen — eller i Regjeringa heller for den saks skyld, og finne en løsning på floken som gjør slutt på alle problem.

Alle sliter med sitt

Først og fremst er det en utfordring at de tre største ferjefylka delvis sliter hver på sitt vis.

I den ene enden står Nordland fylke. De har mange og lange ferjestrekninger — 21 i tallet, svært mange med liten trafikk og gamle ferjer. Så har de 25 båtruter i tillegg.

Overgangen til el-ferjer har de ikke begynt på en gang. De veit bare at det blir dyrt.

Vestland har derimot tatt steget fullt ut. De har fulgt oppfordringen de fikk fra staten i 2015, og er i ferd med å skru på strømmen på alle sine 17 ferjestrekninger. Det har satt dem i en driftsøkonomisk skvis, og gitt en udekket regning på 380 millioner kroner.

Tyngre samband

I midten sitter Møre og Romsdal. Fylket her er godt i gang med det grønne skiftet. Som Vestland bruker de mer på dette enn staten betaler. Men samtidig vil de ha mer penger til den ordinære ferjedrifta, for her bruker Møre og Romsdal mer enn andre.

Politikerne i Møre og Romsdal har kort fortalt satt opp flere ferjer og hyppigere avganger enn nasjonal ferjestandard tilsier.

Forklaringa er både fylkespolitikernes gode vilje overfor innbyggere og næringsliv, men også at fylket har flere tungt trafikkerte samband i sin portefølje enn de andre fylka. Vestlands største samband er drevet av staten, som riksvegssamband.

Ikke skreddersøm

Så kan man godt si at det ikke burde ha noe å si, og at staten uansett bør bla opp mer for å kysten et bedre samferdselstilbud. Det er bra for folket der, for verdiskapinga og dermed også for hele nasjonen.

Men verken Stortinget eller regjeringer kan drive med skreddersøm. Her må alle passe inn i samme dress, uansett figur, vektklasse eller modellønske.

For å sikre seg best mulig gjennomslag, må derfor fylka samle seg bedre om det som er deres felles utfordringer. At Møre og Romsdal har flere «attståande bilar» enn andre, kan ikke Stortinget lage en spesialordning for. At Nordland har et større behov for flåtefornying enn andre fylker, kan Stortinget også strengt tatt se som Nordlands problem, og bare deres.

Og når Vestland sier at de stort sett har det greit, om de bare får hjelp over kneika med det grønne skiftet, ja da er lista lagt.

At lastebileierne møtte til høringa med ønsker som ville innebære både en reversering av regionreforma og forvaltningsreforma, og nærmest avvikle fylka som forvaltningsorgan, viser bare at det var flere som ikke hadde forstått helt hva høringa handla om.

Møte med regjeringa

Allerede neste uke skal ferjefylka skal i møte med regjeringa.

Det blir viktigere enn slaget i Høringssal 1 tirsdag.

Til det møte bør kravlisten samordnes bedre, og konsentreres om det som det er mulig å få gjennomslag for i revidert budsjett.

I første rekke må det være å dokumentere hvor mye overgangen til nullutslippsferjer er underfinansiert. Her har regjeringa allerede signalisert at de er villige til å bidra med mer.

Finne løsninger sammen

Så bør neste etappe være å fikse Autopass-fadesen. Den er også alle oppegående politikere i stand til å se.

Sammen bør staten og fylka slik være i stand til å finne kjappe løsninger, slik at takstsjokket som er i ferd med å kvele lokalsamfunn langs kysten kan avverges.

Det kommer nye sjanser til å løse resten.