Hemmelighold er aldri en god strategi når man er avhengig av tillit og vil unngå å skape frykt og usikkerhet. Svært ofte vil det motsatte bli resultatet. Hemmelighold gir grobunn for spekulasjoner, og kan skape ugrunnet frykt.

Derfor burde helsemyndighetene ikke legge lokk på hvor mye eller hvor lite smittevernutstyr Norge har. Dette er vesentlige opplysninger i den krisa vi står i, og har verdi også for folk flest.

Smittevern- og testutstyr er knapphetsfaktorer som påvirker strategi og beslutninger i kampen mot koronasmitten. Åpenhet vil gi allmennheten større forståelse og tillit til disse beslutningene, og grunnlag for å vurdere dem kritisk.

Helsedirektoratet har kommet til helt motsatt konklusjon. Da de i forrige uke omsider klarte å skaffe seg oversikt, avslo de å svare NRK på hvor mye smittevernutstyr Norge har. Direktoratet mener at slik viten kan skape «feil fokus», usikkerhet og frykt.

Nå er det ikke slik at det er hemmelighold som har karakterisert måten myndighetene har håndtert denne krisa på. Inntrykket er heller at både Regjeringen og helsemyndighetene har en informasjonsstrategi som bygger på åpenhet.

Det er trolig også en viktig årsak til at folk i stor grad lojalt følger de strenge tiltakene som er innført. Målinger tyder også på at et flertall i befolkningen mener at sentrale myndigheters krisehåndtering er god.

Men så er det altså noen sprekker i strategien. Regjeringens arbeid med kriseloven er allerede sterkt kritisert for nettopp hemmelighold.

Tilsvarende kritikk må Helsedirektoratet finne seg i å bli møtt med når de nekter innsyn i hvor mye smittevernutstyr Norge har. Tidligere sivilombudsmann Arne Fiflet kjøper ikke argumentet om at hemmelighold er best for folk flest.

«Jeg trodde vi hadde kommet lenger i dag», sier han, og viser til hvordan hemmelighold preget tiden under Tsjernobyl-ulykken. Fiflet mener tvert imot at åpenhet er særlig viktig i en tid som nå, og at det heller bidrar til å berolige enn å skape frykt.

Det bør være et ekstra tankekors for Helsedirektoratet at PST, svenske Säpo og danske PET advarer om at fremmede makter, ekstremister og andre utnytter krisa pandemien har satt oss i.

Det skjer blant annet med påvirkningskampanjer, inkludert spredning av falske nyheter.

Områder som er allerede er tåkelagt og preget av usikkerhet er særlig velegnet som mål for slik aktivitet.

Et effektivt mottiltak er åpenhet.