Administrasjonen i Ålesund hevder ifølge Sunnmørsposten at sameier og borettslag har blitt subsidiert på bekostning av andre brukere når det gjelder vann- og avløpsavgifter. Jeg undres på hvilket grunnlag?

Abonnementsgebyret skal dekke kostnadene ved å frakte vannet til forbrukerne, sies det, og man sammenligner det med å betale nettleie for strøm. For 2020 er abonnementsgebyret tenkt å dekke kapitalkostnader for investeringer gjort tidligere år. Dersom abonnementsgebyret skal dekke kostnadene ved å frakte vannet til forbrukerne, er det ikke bare kapitalkostnadene som må tas med. Sammenligningen med nettleie blir også feil. Her er alle beboerne i et sameie eller borettslag abonnenter med egne målere betalt av leverandør. Størstedelen av nettleien for strøm er ikke fast, men fastsettes ut fra forbruket.

Så til påstanden om at det gamle systemet har vært urettferdig, og at borettslag i praksis har blitt subsidiert. Det er tydelig at rettferdighet blir tolket på en spesiell måte av administrasjonen.

Vi tar utgangpunkt i sameiet hvor jeg bor. Her er tomtearealet 511 kvm med et boligareal litt under 300 kvm. Det vil si mindre tomteareal enn på mange eneboligtomter, men med større boligflate enn de fleste eneboliger.

Kommunens kostnader til å sikre vann- og avløpsstruktur for sameiet er etter min mening på samme nivå som om en enebolig hadde blitt oppført på vår tomt. Dersom administrasjonen er uenig i denne påstanden, håper jeg de kan fremskaffe dokumentasjon som viser at jeg tar feil.

Sameiet har betalt for vannmåler og installasjonen av denne. Det er sameiet som er abonnent og ikke den enkelte beboer.

Jeg vil vise et eksempel som viser hvor «rettferdig» det nye systemet vil bli. For en tid siden ble et tomteareal på 3000 kvm bygd ut med seks eneboliger med en ekstra boenhet i hver enebolig.

Disse 12 boenhetene vil bli krevd for 15.562,50 pr år i abonnementsavgift for vann og avløp. Forutsetter vi at det samme arealet ble bygd ut med ett eller to borettslag med opptil 16 til 20 boenheter til sammen, vil kommunen kreve inn henholdsvis 41 500 og 51 875 i faste avgifter. Kan kommunen dokumentere at kapitalkostnadene ved å forsyne inntil 2 borettslag med vann og avløp, blir mellom 25 937,50 og 36 312 høyere pr år enn å forsyne 12 boenheter i eneboliger.

Avgiftssystemet for renovasjon har også de samme mangler og bygger ikke på levert volum i form av antall bossdunker og størrelser, men på antall boenheter.

Foreslåtte grunnlag for fordeling av kapitalkostnadene er feil og urettferdig. Det å bruke antall beboere for å dekke kapitalkostnader gir feil kostnadsdekning. En rettferdig kostnadsdekning må bygge på reelt vannforbruk. Nå skal sameie og borettslag subsidiere andre brukere, og kanskje administrasjonen i Ålesund kommune også. Min konklusjon er at tettbygde strøk får en for høy brukerbetaling. Hvorfor skal gamle Ålesund kommune endre sitt avgiftssystem som var basert på forbrukt volum?

Denne saken og andre saker som administrasjonen har presentert for sine innbyggere etter sammenslåingen, innbyr ikke til å bygge tillit, og tyder på at administrasjonen og den politiske ledelsen har en helt annen oppfatning av rettferdig fordeling enn de som bor i sameie og borettslag.

Einar BrynÅlesund

Har du noe på hjertet? Send et innlegg til meninger@smp.no