Leserinnlegg:

«Politikere om kriminelle handlinger i helseforetaket»

Reagerer: Forfatteren av innlegget reagerer på at politikere mener at måten midlene innen Helse Midt-Norge har vært fordelt på, bør få konsekvenser med tilbakevirkende kraft.  Foto: Petter Sandvik

Meninger

Siv Katrin Ulla, fylkestingsrepresentant i Møre og Romsdal og leder for Ålesund Arbeiderparti, har i nettutgaven av Sunnmørsposten 28.06.2020 et innlegg med tittelen «Håper Riksrevisjonen vil se på Helse Midt».


«Håper Riksrevisjonen vil se på Helse Midt»

Kan Riksrevisjonen snarest komme Møre og Romsdal til unnsetning så vi slipper å betale tilbake penger vi aldri har fått? skriver Siv Kathrin Ulla (Ap) i denne ytringa.


Anledningen er revisjonen av Magnussen – modellen, en modell for fordeling av midler mellom de regionale helseforetakene i Norge. Den første modellen ble utarbeidet i 2010 av professor Jon Magnussen som leder, og medførte at Helse Midt-Norge (HMN) kom bedre ut enn tidligere. En revisjon av modellen med fordelingsnøkkel mellom helseregionene ble ferdig før nyttår, og utvalget bak modellen ble kalt Magnussen 2- utvalget.

De regionale helseforetakene står fritt til å velge hvordan de selv vil foreta fordelingen innad mellom de lokale helseforetakene. Her har imidlertid alle regionale helseforetak tatt utgangspunkt i Magnussen-modellen for fordeling mellom regionene, og benyttet den som utgangspunkt for fordeling innad lokalt i regionen, med ulike justeringer. Modellen ble tatt i bruk innad i HMN i 2012.

Gunstigere

HMN arbeider nå med å tilpasse Magnussen 2-modellen til lokal fordeling innad mellom de lokale helseforetakene, som skal tas i bruk i 2022. Foreløpig ser det ut til at det pågående arbeidet med den nye modellen resulterer i at Helse Møre og Romsdal (HMR) og Helse Nord-Trøndelag kommer gunstigere ut enn tidligere, mens St. Olav taper tilsvarende i forhold til den gamle fordelingsmodellen.

Dette har skapt sterke reaksjoner på Sunnmøre, og Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug mener at gjelden som HMR har opparbeidet seg overfor morselskapet HMN disse årene må slettes.

Denne gjelden skyldes at HMR ikke har greid å tilpasse seg de fordelingene som den gamle Magnussen-modellen med lokale justeringer ga, med store årlige driftsunderskudd og lån som resultat. På tross av at Siv Katrin Ulla hevder at endringer ikke skal ha tilbakevirkende kraft, mener hun det er graverende at denne gjelden ikke slettes.

Innser hun virkelig ikke at å slette denne gjelden i prinsippet er akkurat det samme som at endringene får tilbakevirkende kraft? Om endringene ble gjort med tilbakevirkende kraft så ville jo denne gjelden ikke eksistert. Sletting av gjelden gjør akkurat det samme.


Ber om gjennomgang av økonomien til Helse Midt-Norge

Leder av Ålesund Arbeiderparti ber Riksrevisjonen om å vurdere en revisjon av økonomien til Helse Midt-Norge.


Feilfordeling

Siv Katrin Ulla mener at de tidligere fordelingene har vært en feilfordeling, noe som ellers i samfunnet ville være å betrakte som en kriminell handling med anmeldelse og straffereaksjoner.

Om Stortinget ikke kommer på banen, så bør Riksrevisjonen se på saken mener hun. Det skal bli spennende å se om politikerne i Trondheim mener det samme om den nye modellen, som gir St. Olav svært dårlig uttelling fra 2022. Kanskje Riksrevisjonen også blir anmodet om å se på den nye modellen, i det minste hvis endringene reverseres igjen om 10 år?

Det hadde vært interessant å vite om Aps leder i Ålesund hadde bedt Riksrevisjonen se på saken hvis den gamle fordelingsnøkkelen hadde gitt bedre uttelling for HMR enn den nye, altså om det er fortegnet på endringen som er det avgjørende for å kalle det en kriminell handling. Ville hun da ha krevd at HMR betalte tilbake til HMN tilsvarende det HMR hadde fått for mye?

Ingen fasit

Om Riksrevisjonen skal se på saken, så er det fordelingene etter den gamle fordelingsnøkkelen som må granskes, basert på den informasjon som var tilgjengelig da den ble utarbeidet. En kan ikke forutsette klarsynthet, eller anta at den nye modellen er korrekt til evig tid, og bruke den som fasit.

Var det, den gang den gamle fordelingsmodellen ble tatt i bruk lokalt, forhold man i HMN burde ha tatt hensyn til men som ble oversett, eller var det faktiske feil i modellen som man burde ha oppdaget og korrigert? Riksrevisjonen kan ikke, som enkelte politikere tydeligvis gjør, se på saken i etterpåklokskapens lys, de må se på saken i det lys som eksisterte da modellen ble implementert.

Siv Katrin Ulla avslutter med at det mest grunnleggende i samfunnet vårt er tilliten til systemet, demokratiet og de folkevalgte. De folkevalgte har her et særlig ansvar, og jeg er ikke imponert.




--------------------

Har du noe på hjertet? Send et innlegg til meninger@smp.no

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Meninger