Det var sol på himmelen, gatene strømmet av energi og jeg frydet meg på Hellebroa i byen. Jeg var på vei til jugendstilsenteret. I resepsjonen ble jeg møtt med store smil og hyggelige mennesker. Utstillingen var full av møbler, malerier og badegulv. Hvem skulle tro badegulv kunne være så interessant? Det var nesten vanskelig å gå fordi det var så utrolig mye interessant å se. De har også en «tidsmaskin» som tok meg tilbake til bybrannen. Det var veldig informativt og underholdende. Underveis var det stemmer som fortalte om hvordan det var etter brannen. Det ga meg et helt annet perspektiv på bybrannen.

Bypatriot?

Når folk spør meg hvor jeg kommer fra er jeg ekstra rak i ryggen når jeg forteller at jeg kommer fra «Jugendbyen» i Norge. De spør ofte hva jeg mener med det, da starter ofte samtalen med bybrannen og ender oftere jugendfestivalen. For jeg kan ålesundssangen, jeg vet om bybrannen og at det er 418 trappetrinn opp til fjellstua, men jeg visste ikke hvordan livet var etter brannen eller hvordan livet var før. Det er veldig viktig at alle ålesundere kan Ålesunds historie. både unge og gamle.

Så tok jeg bytoget rundt om i byen og til Ålesunds høydepunkt, nemlig Fjellstua. Jeg tok toget både fordi 418 trappetrinn ikke egentlig fristet og fordi jeg hadde ikke tatt det på mange år. Ombord snakket jeg både med tyskere, amerikanere og ålesundere. De fortalte om hvordan de fant Ålesunds historie så interessant. Hvordan Ålesund ble okkupert av tyskerne under krigen, bybrannen og jugendstilen fristet de til Ålesund. Byen ble plutselig mer spennende og bypatrioten blomstret innvendig.

Utsikten fra fjellstua slår som vanlig pusten ut av meg, selv om jeg tok toget og ikke gikk. Turistene står helt med kanten med kameraene høyt oppe i været for å ta bilde av utsikten eller spør naboen om de kan ta bilde av dem. De har på seg flisgenser og ytterjakke, men jeg er stor fornøyd i T-skjorte og tennissko.

Tur på Aalesunds Museum

Videre tok jeg turen til Aalesunds Museum, de ga et sterkt innblikk i Ålesunds historie, fra utviklinga av båter til «Ålesund 1940-1945» og byens håndverkere. Det var utstillinger av tannlegestol, som ga meg full forståelse for tannlegeskrekk. De hadde også noen altfor nydelige hatter. Jeg var veldig svak for hattene fordi mormor sydde hattene langt tilbake i tiden. Det har ført til at jeg har hørt utallige historier om hattebutikken, men dette var første gang jeg så de på ekte. Et par meter unna var båten URÆD. Det er den dramatiske historien om Ole Brude og tre andre, de som seilte til Amerika i en livbåt som ligner et egg. Livbåten ble faktisk kalt Brudeegget. Etter fem lange måneder i «egget» kom de seg fram. I kjelleren på museet lå det som var mest spennende, nemlig utstillingen fra den tyske okkupasjon. Der var originale drakter, våpen og fantastiske bilder.

Fantastisk by

Ålesund er en fantastisk by og det er så mye å oppdage. Det er lett å tenke det motsatte nå du har vokst opp med å gåturer på fjellstua og går over hellebrua hver dag. Det er mye mer jeg ville ha dratt på som akvariet, fiskerimuseet og Waldehuset. Det skal bli gjort en annen gang! Det var en ganske fantastisk dag og jeg håper flere tar den. Jeg er nå en større bypatriot enn det jeg engang var og det kommer neppe til å forandre seg.