Aldri ser en vel himmelen så flott - strødd med stjerner i milliarder. Noen vi kan se, andre vi ikke kan se med det blotte øye.
Stjernene har vært brukt til veiledere til alle tider. Sjøfarende har helt opp til vår tid nyttet stjernene til navigasjon for å finne veien over havet, og andre kunne også finne veien ved å følge stjernene. Et kjent eksempel er de tre vise menn, eller de hellige tre konger som de også kalles. De fulgte etter stjerna når de dro av gårde for å finne fram til Jesusbarnet i stallen. De tre vise menn Kasper, Melkior og Baltasar ville til Betlehem med sine gaver : Gull, røkelse og myrra. Deres besøk hos Jesusbarnet feires i den vestlige verden også i dag på trettende dag etter jul, eller det vi kaller Helligtrekongersdag 6. januar.
Det er tydelig at stjernene er populære blant menneskene også i vår tid. Når vi går inn i adventstiden dukker det opp stjerner over alt i vinduer, i butikker og andre steder. De lyser opp i blant oss. Stjernene og annet lys gjør mørke kvelder triveligere.
En flott tradisjon her hos oss er at stjerna på Sukkertoppen har lyst opp de siste åra når høsten kommer. En flott tradisjon som noen ildsjeler har fått til. Stjerna blir sett over store deler av byen og sprer glede og trivsel i en mørk årstid.
For meg og sikkert også mange andre er det en glede å se stjerna når den lyser opp. Den minner oss om Betlehemsstjerna som ledet de vise menn til Betlehem, og som minner oss om den kristne jul som er en feiring av Jesu fødsel, og som millioner over hele verden feirer.
Det er vel få som pynter et juletre uten å sette på stjerna i toppen .Og de fleste av oss har vel også vært med å synge : «…og høyt i toppen den blanke stjerne. Ja, den skal skinne for den skal minne oss om vår Gud , oss om vår Gud.»
Takk for stjerna på Sukkertoppen. Den blir satt pris på av forskjellige grunner. Vi trenger noe som lyser opp i en mørk årstid.
Kjell Arne SlinningÅlesund