I den første skikkelige budsjetthøsten er det lite som minner om forlovelsens sødme.
Hver for seg har de fem tidligere kommunene både drømt stort og dradd både bank- og kredittkort litt for ivrig, særlig det siste året som single.
Så kom hverdagen. Om ikke brått, så i alle fall brutalt nok. Stort verre start kunne man vanskelig ha tenkt seg.
De fem kommunene, Ålesund, Ørskog, Skodje, Sandøy og Haram, starta samlivet med et stort merforbruk for 2019.
Sparekniven ble ikke liggende lenge på gavebordet for å si det slik. Likevel ender også 2020 med et stort merforbruk og underskudd.
Billett til Robek
I stedet for en romantisk bryllupsreise med «sjampis» og solstekte strender, står politikerne nå med billett til nitriste Robek i hånda og trussel om statlig anstand i ektesenga.
Bare helt nødvendige investeringer som får plass i håndbagasjen får bli med om bord. Alle store drømmer må stå igjen på perrongen.
Kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan er et forsøk på å unngå dette. Drifta må ned med over 350 millioner. Nedlegginger og oppsigelser er blant de bitre pillene i kuren. Store investeringer må vente.
Da er det ikke så spennende å være nygift lenger. Ikke å være politiker heller. Tilbud svekkes eller fjernes, løfter brytes og gamle drømmer faller i grus.
Barna må vente
Hvilke må være klart i løpet av mindre enn to uker. Da hjelper det lite med landets største kommunestyre. Uansett hva de gjør, blir mange sinte, skuffa og frustrerte når akkurat deres sårt tiltrengte behov svekkes eller settes på vent.
Blant nye, store investeringer kommunedirektøren har fått plass til neste år er 80 millioner til kjøp av tomt til ny brannstasjon, kirke i Hatleholen (138 mill.), 30 millioner til Kulturhavna på Sørsida og 15 millioner til opparbeiding av Kiperviktorget.
Blant store prosjekter som kan bli satt på vent, i første omgang til 2023, er Hessa skole, idrettshall i Osane, nybygg ved Haramsøy skule og Eidet skule.
Sprengte skoler
Både Hessa skole og Tennfjord skule er sprengt. Hallen på Osane er også en bit i skolepuslespillet i ytre bydel, i tillegg til at det er et gammelt løfte.
Alt dette blir det ikke plass til uten at det må kuttes enda mer i drifta framover for å få betalt renter og avdrag. Noe må ut om noe skal inn på lista.
Forenklet kan man si at barn og unge blir satt opp mot prestisjeprosjekt og store drømmer.
Ikke enkle løsninger
Helt så enkelt er det likevel ikke. Både Sørsida og Kiperviktorget er prosjekter det kan bli dyrt å utsette. Tomta som brannvesenet har i sikte kan også forsvinne om det ikke handles nå, slik som tomta til Osane-hallen.
Og hva betyr en utsettelse av kirka i Hatleholen, der kommunen skal betale renter og avdrag for lånet?
Ja, det veit vel bare Gud.
Men skal politikerne finne plass til byggestart på skolene for å løse akutte problemer der, er det noen av disse prosjektene som ligger mest utsatt til.
Ryker av branntomta
Kjøp av tomt til ny hovedbrannstasjon kan fort komme til å gå opp i røyk. Ikke det at behovet mangler eller ventetida ikke har vært lang, men spørsmålet er om løsninga er avhengig av akkurat dette tomtekjøpet.
At en mulig samlokalisering med Politiet framstår som et svakt fundert tilleggsargument teller ikke i pluss.
Satsinga på Sørsida og Kiperviktorget framstår kanskje som litt luksusprosjekter i en krisetid, og det har i alle fall provosert Sp-politikere fra tidligere Haram at de kommer før gryteklare skoler der.
Millioner på spill
Fullt så enkel er likevel heller ikke dette. For ikke bare er dette tiltak som bygge kommunens attraktivitet, men de ligger også i en kjede av investeringer og prosess i det som skal bli bysentrums nye hjerte.
Mye kan gå tapt om det stoppes nå, blant annet store milliontilskudd fra fylkeskommunen og mulige framtidige gevinster.
Det er lov å drømme stort, særlig når man er nyforlovet. Det hadde til og med vært temmelig illevarslende om drømmene ikke var der. Det er drømmer som driver verden framover.
Null armslag
Som de fleste nyforlovede har erfart, så er det dyrt å være fattig også. Men det er enda dyrere å bli enda fattigere. Politikerne må derfor ta smertefulle beslutninger, og de må ta dem nå. Ellers blir smerten bare enda større senere.
Det betyr ikke at de må begrave visjoner og drømmer. De må bare skaffe seg handlingsrom først. Nå er det null.
Imens kan de trøste seg med Hans Børlis «den som har lengselen i seg er aldri fattig».
