Beboerne under Mannen er evakuert en rekke ganger. Bakgrunnen er en hypotese fra geologene om at bevegelse i fjellet vil føre til ras. Hypotesen er selvfølgelig riktig. Før eller siden kommer raset.

Problemet er at vi her snakker om geologisk tid. Mens vanlige kalendere og tidsakser kan ha markeringer for dager, måneder og noen ganger for år, vil den geologiske tidsaksen kunne ha tusener eller titusener av år mellom hver markering.

Store kløfter i fjellet er ikke uvanlig. Vi ser det på Mannen, Åkerneset, Oppstadhornet og mange andre steder. Kløftene kan være svært brede og svært dype. På Oppstadhornet har et flak sunket med 30–40 meter. Noen steder kan vi finne sprekker der det er mange meter fra den ene kanten til den andre. Her har det vært mye bevegelse, likevel er raset ikke gått.

Av dette og av erfaringene fra Mannen kan vi lære at i koblingen mellom bevegelse og ras må en legge inn en betydelig tidsfaktor. Åpenbart vil bevegelse i dag ikke føre til et ras i kveld, kanskje ikke i år og kanskje ikke innen 10.000 år.

Dette setter myndighetene i et dilemma. Skal en evakuere hver gang fjellet rører på seg eller ha is i magen og vente til det begynner å rase. For Mannen har en valgt å evakuere de elleve beboerne tidlig. Dette gir en stor belastning. Den kan bli så stor at en bare har to muligheter – unngå å evakuere eller flytte beboerne permanent.

Mannen er ikke det eneste utsatte fjellet i fylket. Hva skal en gjøre om Åkerneset begynner å flytte på seg – eller Oppstadhornet? Her er det ikke lenger snakk om å evakuere elleve personer, men mange tusen. Et ras fra Åkerneset vil kunne ramme innbyggerne langs Storfjorden, tilstøtende fjorder, europaveier og ferjer. Et ras fra Oppstadhornet vil ramme Molde og mange andre steder langs Romsdalsfjorden.

En tidlig evakuering som for Mannen ikke er mulig her. Om byene skal fraflyttes ved det minste tegn på bevegelse i fjellet vil kostnadene fort bli uoverstigelige. Verken innbyggere eller industrien kan akseptere en slik situasjon. Da står en igjen med å velge ett av to – ha is i magen eller legge ned og fraflytte. Siden vi nok ikke vil akseptere det siste, betyr det at vi må diskutere det første.

En løsning, som ble prøvd på Mannen, er å fremprovosere et ras. Motsatt har en også diskutert mulighetene for å drenere fjellet, for å hindre framtidige bevegelser. Dette har vært mest aktuelt for Åkerneset.

En annen mulighet er å ha evakueringsrutiner, tilfluktsrom m.m., slik at en kan akseptere å vente med å trykke på alarmen til en er ganske sikker på at raset kommer. Slik forsøker Japan å beskytte seg mot tsunamier.

Det er også viktig å bygge gode modeller av alle utsatte fjellpartier, helst så gode at en kan datasimulere hva som kommer til å skje. Overvåkingen av Mannen, med sensorer og radar, begynner å gi slik informasjon. Dessverre er ingen av disse løsningene fullgode – noen vil også være svært kostbare å gjennomføre.

Det som bekymrer mest er at vi ikke tar denne diskusjonen. Det kan være vel sent å vente til at Åkerneset eller Oppstadhornet begynner å røre på seg.

Om en da ikke har endret «føre var holdningen» kan en risikere å avfolke store deler av fylket – ikke på grunn av ras men ut fra trusselen om ras.