Fomler litt med EasyPark-appen, må rekke timen min. Legger inn romslig med tid, og trykker på «Start parkering». Effektivt. Ut av bilen, av gårde i snødrevet, og vel inne, vente på tur.
Grei den parkeringsappen, tenker jeg i det jeg går inn til legen. Tre kvarter seinere er jeg tilbake ved bilen, som nå noen elskverdigst har tildelt en gul sløyfe under vindusviskeren. «Noe» har tydeligvis gått galt, digitalt, og selvfølgelig for lengst registrert av parkeringsselskapets aldri hvilende. Også for dem er det jo en ny dag med nye muligheter der de saumfarer sitt tilmålte revir på jakt etter unnalurere.
Dette morgenraidet besørget seks hundrelapper av min pensjon rett i lomma på Aimo Park Norway as, og det før det lysnet av dag. Straffen, den tar jeg. Ikke fordi jeg mener at det er greit at man har en parkeringspraksis med et kontrollregime som det ved Ålesund sjukehus, men fordi jeg vet at det er bortkastet tid å argumentere overfor det uangripelige. Feilen vil være min, uansett.
Men hvordan man enn snur og vender på det. Mange av dem som førstegangsparkerer ved et sjukehus har ofte andre og mer presserende utfordringer enn å finlese detaljene i parkeringsbetingelsene. Men feil aksepteres ikke. Det er nulltoleranse for slikt må vite, også før det lysner av dag. Men viktigst for de fleste er vel det som skal skje innenfor sjukehusets vegger, ikke det ubehag som måtte vente utenfor – før eller etter.