Torsdag ble det nye bystyret i Ålesund konstituert, med ordfører Eva Vinje Aurdal (Ap) i spissen. I opposisjon har hun hatt en langt tydeligere stemme for kulturlivet i kommunen enn det hennes forgjenger Bjørn Tømmerdal (H) kan sies å ha hatt. For han ble frasen «lovpålagte oppgaver først» nær et mantra, kultur var noe vi kunne begynne å tenke på etter at disse var oppfylt og kommunen var ute av Robek-lista. Under Tømmerdals ledelse forsvant dessuten kulturfondet, til fordel for skutefesten Tall Ships Races, mente blant andre Eva Vinje Aurdal.
Topp og bredde
Selv har hun i flere sammenhenger markert seg som et talerør for at kommunen skal ha et aktivt og oppegående kulturliv. Blant annet har hun snakket varmt både om ny kulturskole og litteraturhus i Ålesund. Da Sunnmørsposten før valget spurte sju ordførerkandidater hvordan de syntes satsingen på kultur i kommunen bør være, sa Aurdal at partiet hennes «ønsker en mer bevisst satsing på kultur, og vil starte med å få på plass en oppdatert kulturplan». Hun sa også at hun vil gjenopprette kulturfondet, men helgarderte seg med å si «når økonomien tillater det». Videre tok hun til orde for nytt moderne bibliotek/litteraturhus, ny kulturskole, en egen teaterinstitusjon og at kommunen må tilrettelegge både for topp og bredde.
Senest i portrettet Helgapraten, som sto på trykk like etter valget, la Aurdal lagt vekt på at Ålesund bør markere seg som et urbant sentrum med et godt kulturtilbud. Dette er viktig ikke bare for dem som bor her, men for å få kompetente folk hjem etter endt utdannelse, mener hun.
En medisin
Dette er synspunkter hun deler med Ålesunds nyslåtte kultursjef, Oskar Skulstad. Da han trådte inn i jobben 5. oktober, var det etter at Ålesund kommune i en lang periode hadde latt stillingen som kultursjef stå vakant, et i seg selv kraftig signal om hvor viktig kommunen vurderer kulturfeltet å være. For mange har det derfor vært tolket som nær en friskmeldende medisin at nettopp Skulstad nå besitter stillingen. Ikke bare har han bakgrunn fra kulturfeltet, han har også proklamert ambisiøse vyer for Ålesund som kulturby. I Helgapraten med han, som sto på trykk like før han begynte i jobben, sa han at han vil gjøre Ålesund til en kulturby man kan regne med. Skulstad ser potensial for lønnsomme bedrifter innen kultur, men mener også at kultur er «det som limer samfunnet sammen». For å beskrive kulturens betydning, drar Skulstad fram begreper som identitet, trivsel, forebygging, glede, undring, refleksjon og nytenking. Store ord.
Resultater
Det er mange som håper at både Aurdal og Skulstad skal lykkes i å gjøre Ålesund til en urban kulturby. Men en solid fanskare skaper også stor fallhøyde, og begge har stilt seg lagelig til for hogg.
Aurdal har villet mye som kan vise seg vanskelig å gjennomføre i praksis nå som kommunen er tilbake på Robek-lista. Som kjent er det lettere å være i opposisjon enn i posisjon, og Aurdal skal passe seg for å gå i den fella hennes eget parti ofte blir kritisert for, nemlig å sette i gang byråkratiske prosesser som ikke fører til noe. Det hjelper ikke med en oppdatert kulturplan, om den ikke genererer resultater. Sunnmøringer er altfor praktisk anlagt til å svelge slikt.Skulstad, på sin side, står i fare for å skuffe «sine egne». For det økonomiske handlingsrommet hans er i øyeblikket nær kneblet, og da kan han fort få opplevelsen av å komme til kort.
Snakke sammen
Dette sagt er det lov å tro at Skulstad har rett i at «mye kan gjøres om man får folk til å snakke sammen, møtes». Uavhengig av politisk ståsted og holdning til kommunale byråkrater, kan kanskje kulturinteresserte nordvestlendinger nå håpe på at vi om noen år kan kalle oss en kulturby, med tyngde bak ordene. For i Ålesund har kulturen lenge for en stor grad surfet på gode, private initiativ. Det vi ikke har hatt er helhetstankegang, et samlende mål for kulturlivet. Om de nye hodene som nå er på plass, er lokomotivet som har manglet, vil tiden vise.