Brunholmen-drapet

«Virkeligheten vi ikke ser»

Et drap på åpen gate i Ålesund oppleves som uvirkelig, som om en scene fra en TV-serie utspiller seg i hverdagen vår. Dessverre er det ikke uvirkelig, men en del av virkeligheten vi ikke ser.

LYS OG BLOMSTER: Onsdag kveld er det lagt ut blomster og tent lyd på stedet der en 29 år gammel mann ble knivstukket og mistet livet mandag ettermiddag.  Foto: Sofie Svanes Flem

I de sårbare årene der voksenlivet skal begynne, går alt feil

Kommentar

Mandag ettermiddag, mens folk flest var på vei hjem fra jobb, kanskje med henting av barn i barnehage, følging av barn til fotballtrening eller middagslaging i tankene, skjedde det et drap på åpen gate i Ålesund. I moderne tid er det første gang noen blir drept åpenlyst i en gate i jugendbyen. Utenfor et hotell i sentrum ble en 29 år gammel mann stukket til døde med kniv. En jevngammel gjerningsmann har erkjent å ha forårsaket dødsfallet.

Drapssiktet er nylig dømt for vold

Mannen som er siktet for drapet på åpen gate i Ålesund er tidligere straffedømt en rekke ganger. Siste dom er fra 17. november 2017.


Gjerningsmannens liv er endret for alltid. I dag går likevel tankene først og fremst til offeret, som ble frarøvet livet i ung alder. Tanker og medfølelse går også til hans etterlatte. De har lidd et tap som aldri kan rettes opp igjen.

Krav om penger

Så langt kan det se ut som om drapet skjedde etter en krangel om penger. Etter det Sunnmørsposten erfarer var de involverte en del av narkotikamiljøet i Ålesund.

Dette vet vi om de involverte:

Dette vet vi om de involverte i knivdrapet


Hva gjør at man blir så desperat at man trekker kniven mot et medmenneske? Det er lenge til vi kan trekke konklusjoner i denne konkrete saka, men hendelsen har fått meg til å tenke på noe en kilde med kjennskap til narkotikamiljøet fortalte meg for litt siden: «Betaler du ikke i tide mangedobler bakmennene rentene over natta. Den beskjeden får du gjerne ledsaget av et slag i hodet eller annen vold», sa kilden, som også kunne berette: «Rusmiljøet i Ålesund er mye større og mer brutalt enn folk tror. Mange lever et liv som styres av bakmennenes tilgang til stoff og krav om penger».

Rett opp, rett ned

Det er ikke slik at politiet ikke vet om hva som skjer. Nylig slo jeg av en prat med en bekjent som er politi. Jeg skrøt av arbeidet politiet gjør mot seksuelle overgrep. Han sukket. «Visst er det bra», sa han, men konstaterte: «Det er bare det at satsingen går ut over andre områder som trenger oppmerksomhet, som narkotika. Der skjer det veldig mye, men vi har ikke ressurser til å ta tak i det».

At dette er riktig viser igjen på politiets egen statistikk. Da politiet i Møre og Romsdal i januar la fram tallene over straffelovbrudd for fjoråret kunne de presentere en graf som pekte rett oppover for seksuallovbrudd, mens grafen pekte rett nedover for narkotikalovbrudd. «Dette er eit heilt bevisst val vi har gjort. Når vi skulle gjennomføre ei krevjande reform, samstundes som saker som gjeld vald og overgrep mot born krev store ressursar, måtte vi redusere aktiviteten på eit område og dette har vi fått aksept for i overordna påtalemakt», var kommentaren til visepolitimester Ingmar Farstad.

Under radaren

Min tidligere nevnte kilde, som kjenner godt til narkotikamiljøet i Ålesund, er oppgitt over utviklingen. «Mange av rusmisbrukerne har falt mellom alle stoler i storsamfunnet. De dropper ofte tidlig ut av skolen og blir ikke fanget opp etter det. I de sårbare årene der voksenlivet skal begynne, går alt feil. De forsvinner under radaren, ingen ser dem og de har ingen steder å søke hjelp».

Mørket i vårsola

Som sagt. Det er for tidlig å dra konklusjoner rundt drapet på Brunholmen mandag.

Likevel, og uavhengig av dette drapet, bør man stille spørsmålet om det er riktig av justisminister Sylvi Listhaug å sette politiet i en slik situasjon ressursmessig at de må velge mellom pest eller kolera. For vi vil vel ikke ha noen av delene, eller hva? Når Listhaug har beordret politiet til å ta «monstrene» som forgriper seg på barna våre, skal ikke det måtte bety at «monstrene» som selger narkotika til de samme barna noen år senere går fri.

Brunholmen-drapet:

Han ble knivstukket av drapsmannen: – Det kunne vært meg han drepte

Knivofferet er sterkt kritisk til manglende hjelp for personer med rus- og psykiatriske problemer.


For mens de fleste gleder seg over de første, lyse, strålene av vårsol, kan livet arte seg som langt mørkere for andre. Så mørkt at det resulterer i drap, ute, i våre gater, i vår by, midt på dagen.

Uansett grunn, det som har skjedd er trist og tragisk, men dessverre, virkelig.